Rudolf von Sebottendorf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Byste av Rudolf von Sebottendorf

Rudolf von Sebottendorf (også Rudolf Glandeck Sebottendorf), egentlig Adam Alfred Rudolf Glauer 9. november 1875 i Hoyerswerda, Sachsen, død 8. mai 1945 i Istanbul). Glauer har også anvendt navnet Erwin Torre.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Glauer var sønn av en lokomotiv-ingeniør fra Schlesien og skal selv ha arbeidet som tekniker i Egypt i årene 1897–1900. I juli 1900 reiste han til Tyrkia hvor han bosatte seg som ingeniør på en større landeiendom.

I 1905 vendte han tilbake i Tyskland og Dresden hvr han giftet seg med Klara Voss, men de ble skilt allerede i 1907. I følge Münchener Post fra 14. mars 1923 ble han dømt for svindel og forfalskning i 1909, men tidspunktet kan ha vært 1908.

Han fikk statsborgerskap i Det osmanske rike i 1911 og i henhold til osmansk lovgivning ble han adoptert av den utenlandsk beboende baron Heinrich von Sebottendorff kort tid etter. Adopsjonen ble senere gjentatt i Tyskland, men det er satt spørsmålstegn ved lovligheten. Men på dette grunnlaget krevet han navnet Sebottendorff og tittelen Freiherr.

Han deltok i krigshandlingene på osmansk side under den første Balkankrigen, og vendte tilbake til Tyskland med tyrkisk pass i 1923. Han ble unntatt fra tysk militærtjeneste under første verdenskrig på grunn av sitt osmanske statsborgerskap og som følge av skader han hadde fått under første Balkankrig.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av første verdenskrig stiftet han Thuleselskapet, en av de viktigste forløperne til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP), og forlot samtidig Frimurerordenen som han tidligere hadde vært aktiv innenfor. Religiøst var han en sufist og teosof, og politisk var han nasjonalsosialist.

Han var sentral innen Völkisch-bevegelsen, og som leder av Thuleselskapet sto han bak stiftelsen av Frikorps Oberland og bidro slik i at Den bayerske rådsrepublikken ble slått ned. Han sto bak utgivelsen av Völkischer Beobachter gjennom Eher Verlag.

I 1919 forlot Sebottendorf Thuleselskapet, fordi man beskyldte ham for å ha vært medskyldig i syv av dets medlemmers død. Fordi den kortlivede bayerske sovjetregjeringen hadde beslaglagt medlemslister hjemme hos ham, var flere medlemmer av selskapet tatt som gisler, og blitt myrdet av rødegardister den 30. april 1919.

I tiden som fulgte utgav Sebottendorf et astrologisk tidsskrift, forfattet bøker om astrologiske og esoteriske emmner, og reiste meget, blant annet i Nordamerika, Sveits og i Tyrkia. Han vendte tilbake til Tyskland i 1933, tidlig under det nasjonalsosialistiske styret. Han håpet da å kunne gjenopplive Thuleselskapet. Samme år utgav sin bok «Bevor Hitler kam», der han voldsomt overdrev Thuleselskapets tidlige innflytelse på den nasjonalsosialistiske bevegelse. Boken ble forbudt. I 1934 forlot han atter Tyskland og dro til Tyrkia.

Han rapporterte til tysk etterretningstjeneste fra Istanbul fra 1942 under andre verdenskrig, men det er påstått at han da var dobbeltspion for britene. Hans tyske kontakt i etterretningen, Herbert Rittlinger, beskrev ham senere som en ubrukelig agent (eine Null), men holdt denne nå fattige mannen - hvis bakgrunn han ikke kjente - i sin tjeneste likevel. Han «affekterte entusiasme for den nazistiske sak og beundring for SS, men syntes i virkeligheten lite interessert i noen av delene, og foretrakk helst å snakke om tibetanere».[1]Rett etter annen verdenskrigs slutt ble hans lik funnet i Bosporos. Det er sagt fra tyrkiske myndigheter at det dreide seg om et selvmord.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Der Talisman des Rosenkreuzers. (Roman) Baum, Pfullingen (1925)
  • Die Symbole des Tierkreises: eine Symbolik jeden Grades nach alten Quellen gesammelt. Theosophisches Verlagshaus, Leipzig 1920.
  • Geschichte der Astrologie. Theosophisches Verlagshaus, Leipzig 1923.
  • Die Praxis der alten türkischen Freimaurerei. Theosophisches Verlagshaus, Leipzig (1924).
  • Bevor Hitler kam. Urkundliches aus der Frühzeit der nationalsozialistischen Bewegung. Deukula-Verlag, München 1933. Neuausgabe: Faksimile-Verlag, Bremen 1982.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hermann Gilbhard: Die Thule-Gesellschaft. Vom okkulten Mummenschanz zum Hakenkreuz. Kiessling Verlag, München 1994, ISBN 3-930423-00-6.
  • Nicholas Goodrick-Clarke: Die okkulten Wurzeln des Nationalsozialismus. 2. Auflage, Leopold Stocker Verlag, Graz u. a. 2000, ISBN 3-7020-0795-4.
  • Ellic Howe: Rudolph Freiherr von Sebottendorff. Herausgegeben und mit einer vorläufigen Bibliografie seiner Schriften versehen von Albrecht Götz von Olenhusen. Privatdruck, Freiburg 1989 (2. Aufl. 2009).
  • Detlev Rose: Die Thule-Gesellschaft. Legende – Mythos – Wirklichkeit. Grabert, Tübingen 1994, ISBN 3-87847-139-4 (Veröffentlichungen des Institutes für Deutsche Nachkriegsgeschichte21).
  • Mark Sedgwick: Against the Modern World: Traditionalism and the Secret Intellectual History of the Twentieth Century. New York: Oxford University Press. 2004. ISBN 0-19-515297-2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sedgwick, page 97

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]