Teger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Teger
en rovtege (familie Reduviidae)
en rovtege (familie Reduviidae)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Heteroptera
Latreille, 1810
Norsk(e) navn: teger
Hører til: nebbmunner,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: 451 i Norge
over 70 000 i verden
Habitat: på land, i og på ferskvann
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Teger (Heteroptera) er en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er en flerleddet sugesnabel og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær, men også som rovdyr, der de suger ut hemolymfe (kroppsvæske) fra andre mindre dyr.

Navnet er satt sammen av to greske ord: Heteros, som betyr «forskjellig» eller «ulike», og pteron, som betyr «vinge». Det blir «ulike-vinge», og kommer av at mange av tegene har den ene delen av framvingen, litt læraktig og noe tykkere enn den bakre vingehalvdelen som ofte er membranøs og gjennomskinnelig.

Bare et fåtall arter finnes i Norge. De fleste finnes i varmere strøk. I Norge er det funnet 451 arter av teger.[1]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Sugende munn. Tege.

Teger skiller seg fra blant annet fra andre insekter som biller på munnen. Biller har kjever, mens teger har en snabelformet munn for å suge opp føden. Snabelen består av fem ledd, når den ikke er i bruk ligger den vanligvis bakover under kroppen. Hos enkelte grupper teger finnes det en fordypning under brystet, mellom framhoftene, til snabelen. Mange av artene har vinger, mens noen er «vingeløse». Mellom vingene, ved vingeroten er det et scutellum, et trekantet område.

De har stor variasjon i utseende, fra kortbeinte til langbeinte, store og brede eller lange og slanke. Enkelte arter er farget i klare framtredende farger, mens andre er nøytralt farget og skiller seg ikke ut fra omgivelsene. Rovtegene er vanligvis godt kamuflert, noe som er viktig ettersom de jakter på byttedyr ved å krype rundt.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De finnes på mange ulike leveområder (habitater). Noen lever i vann som buk- og ryggsvømmerne. Andre på vannoverflaten som vannløperne. Men de fleste lever på jordoverflaten, på planter og trær, og de fleste er plantesugere.

Noen arter er rovdyr og lever av andre mindre dyr, som de fanger og suger kroppsvesken ut av. Veggedyret lever av blod fra pattedyr inkludert mennesker. Dette var et problem i Norge tidligere, men sjeldnere idag, selv om det ofte dukker opp.

Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Systematisk Inndeling[rediger | rediger kilde]

Teger tilhører gruppen nebbmunner, og tradisjonelt var nebbmunner delt i to underordener, kalt: plantesugere (Homoptera) og teger (Heteroptera).

Nyere forskning og studier viser at denne måten å systematisk dele nebbmunnene opp i, er en kunstig inndeling. I nyere systematikk deles nebbmunner i fire delgrupper. Den tidligere underordenen plantesugere (Homoptera) utgjør tre av delgruppne og tegene utgjør den fjerde delgruppen.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Noen av heftene (se litteraturliste) tar for seg enkelte grupper av de norske tegene (Heteroptera).

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bakken m. fl. 2005

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Heteroptera – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Heteroptera – detaljert artsinformasjon