Netteger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Netteger
Corythucha ciliata (ikke i Norge)
Corythucha ciliata (ikke i Norge)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tingidae
Norsk(e) navn: netteger
Hører til: Cimicomorpha,
teger,
nebbmunner
Antall arter: over 2000, 178 i Europa, 17 arter i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Netteger (Tingidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.

Nettegene er planteetere og angriper mange ulike planter, også moser. De finnes over det meste av verden. De er en artsrik gruppe med over 2000 beskrevne arter fordelt på ca. 250 slekter. Det er funnet 178 arter i Europa og 17 i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (1,5 – 10 mm), brede teger, umiskjennelig i og med at hele oversiden er dekket av brede, gjennomsiktige, nettmønstrede skjold som ofte har vakre, filigranslignende mønstre. Antennene er klubbeformede og består av fire ledd, de to innerste ganske korte, det tredje leddet langt. Fasettøynene er velutviklede, punktøyne mangler. Hodet er mer eller mindre firkantet, ofte med en serie av knøler eller pigger, ofte har pronotum et trekantet, kjølet fremspring i midten ("hette") som dekker hodet ovenfra. Scutellum er også dekket av et bakoverrettet utspring fra pronotum-skjoldet. Beina er nokså korte, føttene er to-leddete. Noen har harde, ugjennomsiktige forvinger og ligner biller.


Fossiler[rediger | rediger kilde]

Nettegene danner, med sine karakteristisk nettmønstrede skjold, lett kjennelige fossiler, og en del arter har blitt beskrevet fra slike. De eldste fossilene som blir regnet som netteger i dag, stammer fra slutten av kritt-tiden (Perrichot et al. (2006), [1]). Andre nettege-lignende fossiler fra kritt-tiden blir i dag enten plassert i familiene Vianaididae eller som primitive Tingoidea.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nettegene er planteetere som suger på ulike planter, både enfrøbladete og tofrøbladete. Noen arter lever i maur-tuer men lever trolig på røtter som stikker inn i maurenes ganger. Slekten Acalypta er uvanlig i og med at medlemmene lever av moser, en plantegruppe som få insekter kan leve av. To slekter (Copium og Paracopium, ingen av dem finnes i Norge) induserer galledannelse på vertsplantene, de er de eneste tegene som gjør dette. Ellers er de et flertall av artene knyttet til busker og løvtrær, og de er vanligvis ganske spesifikke på én eller noen få vertsarter. Noen arter er regnet som skadedyr på prydbusker og frukttrær, blant annet fordi de kan spre virus til plantene, mens andre har blitt forsøkt brukt i biologisk kontroll av innførte ugress.

Noen arter har en form for yngelpleie ved at flere hunner legger eggene sammen i en felles eggsamling, som de så sammen vokter, også etter at nymfene er klekket.

Systematisk Inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Cantacaderinae blir noen ganger regnet som en familie for seg, Cantacaderidae. På den andre siden inkluderer enkelte også gruppen Vianaididae i Tingidae. Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Australian Faunal Directory – Tingidae (2002) [2]
  • Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider. [3]
  • Perrichot, V., Nel, A., Guilbert, E. og Néraudeau, D. (2006) Fossil Tingoidea (Heteroptera: Cimicomorpha) from french Cretaceous amber, including Tingidae and a new family, Ebboidae. Zootaxa 1203: 57-68. [4]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]