Vannløpere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vannløpere
Vannløpere
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gerridae
Norsk(e) navn: vannløpere
Hører til: Gerromorpha,
teger,
nebbmunner
Antall arter: 8 arter i Norge
16 arter i Europa,
620 i verden
Habitat: ferskvann og tropiske hav
Utbredelse:
Delgrupper:

Vannløpere (Gerridae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever som rovdyr, der de suger ut kroppsvæske fra andre dyr.

Det er i Norge funnet åtte arter av vannløpere.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Stort sett middelsstore, slanke teger, men det finnes arter som er så små som 1,5 mm og også én art som blir 35 mm lang. Vannløpere har en lang og tynn kropp og er lett gjenkjennelig på de lange beina og antennene. De kan ligne litt på mygg, men skilles fra disse på at de tilsynelatende «ikke har vinger» og de løper hurtig og rykkvis på vannoverflaten. Hodet er lengre enn bredt, fasettøynene er forholdsvis små, kulerunde og utstående, gjerne med et markert gjenskinn. Antennene er trådformede. Forbeina er forholdsvis korte og brukes til å fange byttedyret med. Disse holdes gjerne bøyd i en vinkel. Mellom- og bakbeina er lange og tynne og holdes vanligvis skrått ut fra kroppen slik at de til sammen danner et kryss. Et særtrekk ved beina er at klørne ikke sitter ytterst på føttene, men litt innenfor spissen. Dette er trolig en tilpasning til å bevege seg på overflatehinnen. Kroppen er for det meste brunsvarte og den har et tett hårlag på undersiden. Disse hårene er vannavstøtende og hos enkelte arter er de sølvfarget. Forvingene holdes tett foldet mot kroppen og er lite påfallende. Noen arter er likevel ganske gode flygere, mens andre har sterkt reduserte vinger.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Vannløpere som parrer.

Vannløpere lever på vannoverflaten, på overflatehinnen. De finnes mest på stillestående vann. De finnes på vannoverflaten i små dammer, på myrpytter og langs vannkanten av større innsjøer. Noen foretrekker sakte rennende vann, som små bekker. Den tropiske slekten Halobates lever på åpent hav, uten noen gang å komme til land. De er de eneste insektene som forekommer i dette miljøet.

Vannløpere er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. De er rovdyr, som løper og jakter på vannoverflaten, på andre mindre dyr, som de fanger og suger kroppsvæsken ut av. De opptrer også som åtseletere og suger på døde smådyr som har falt ned på vannet. Vannløperne har sanseorganer på beina som er svært følsomme for små krusninger i vannet, som de bruker både til å finne bytte og til å kommunisere seg imellom.

De parrer seg på vannoverflaten, og hunnen løper lett rundt på vannet med hannen sittende på ryggen sin. Vannløpere har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Nymfene ligner de voksne, men er mindre med en mye kortere og bredere kropp. Nyklekte nymfer har et nokså pussig utseende da beina ser ut til å være altfor lange for den lille, korte kroppen. De lever på vannoverflaten på samme vis som de voksne.

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Familien vannløpere er systematisk plassert i gruppen Gerromorpha, sammen med: Mesoveliidae, Hebridae, Paraphrynoveliidae, Macroveliidae, Vannskridere, Hermatobatidae og Veliidae.

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Noen av heftene (se kilde) tar for seg de norske vannløperne.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Gerridae – bilder, video eller lyd