Vannskorpioner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vannskorpioner
Vannskorpion
Vannskorpion
Vitenskapelig(e)
navn
:
Nepidae
Norsk(e) navn: vannskorpioner
Hører til: Nepomorpha,
teger,
nebbmunner
Antall arter: 2 i Norge
5 i Europa
ca. 250 i verden
Habitat: i ferskvann, dammer og sakterennende elver
Utbredelse: hele verden, særlig i varme strøk
Delgrupper:

Vannskorpioner (Nepidae) er insekter som lever i ferskvann, som rovdyr. De tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Foruten tegene består nebbmunnene av plantesugere (Homoptera).

De fleste artene av vannskorpioner finnes i varmere strøk. Bare et par arter finnes i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Nepa cinerea, den vanligste arten i Norge

Vannskorpioner er mellom 1,5 - 4,8 cm lange.

Foran på, på undersiden av hodet, har de en flerleddet sugesnabel.

Vannskorpionene er lett gjenkjennelige på de kraftige frambeina og de to lange haletrådene (cerci), som er sammenvokst til et pusterør som kan være dobbelt så langt som resten av dyret. Disse to særtrekkene gjør at de ligner litt på skorpioner og dette har gitt dyregruppen dens navn. Underfamilien Nepinae er flate og ligner på visne blader, mens underfamilien Ranatrinae er lange og tynne og pinnelignende. I begge tilfeller er de godt kamuflert og ikke lette å oppdage.

Stavtege (Ranatra linearis)

Levevis[rediger | rediger kilde]

Vannskorpioner finnes i ferskvann, i dammer og sakterennende bekker.

De ånder gjennom haletrådene, et par lange rør, som finnes bakerst på bakkroppen. De fungerer en slags snorkel eller et pusterør. Pusteorganet stikkes opp igjennom vannoverflaten når dyret skal puste. Vannskorpionene svømmer svært dårlig og kan drukne om de kommer ut på så dypt vann at pusterøret ikke når opp til overflaten. De fanger byttet ved å sitte stille og vente på at det skal komme innefor rekkevidde, griper det så med de spesialiserte forbeina. Siden de ligner sterkt på visne plantedeler er de godt skjult.

Vannskorpioner er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler, som de bruker til å suge i seg næring med. De er rovdyr og lever av andre mindre dyr, som de fanger og holder med de lange og kraftige frambeina, mens de suger ut kroppsvesken. Sugesnabelen kan også brukes til å gi smertefulle stikk om man plukker dem opp.

Ved å gni beina mot kroppen, kan vannskorpioner lage lyder som forplanter seg i vannet. På denne måten kan de kommunisere med hverandre.

Eggene legges i plantevev.

Vannskorpioner har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Systematisk Inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Familien er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Kjempevannteger, Ochteridae, Paddeteger, Buksvømmere, Aphelocheiridae, Potamocoridae, Vannrøvere, Ryggsvømmere, Pleidae og Helotrephidae

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske vannskorpionene.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]