Kjempevannteger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kjempevannteger
Kjempevannteger
Vitenskapelig(e)
navn
:
Belostomatidae
Leach, 1815
Norsk(e) navn: kjempevannteger
Hører til: Nepomorpha,
teger,
nebbmunner
Antall arter: ca. 150, én i Europa men ingen arter i Norge
Habitat: i ferskvann, dammer og sakterennende elver
Utbredelse: særlig i varme strøk
Delgrupper:

Kjempevannteger (Belostomatidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Foruten tegene består nebbmunnene av plantesugere (Homoptera).

De fleste av de ca. 150 artene finnes i varmere strøk. Én art forekommer i Sørøst-Europa men ingen i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Lethocerus americanus. Denne slekten inneholder de største av alle nebbmunner

Kjempevannteger er middelsstore til meget store (9–110 mm) teger. Denne familien inkluderer de største tegene som er kjent. De er avlangt ovale og litt flattrykte, fra bakkroppsspissen går det ut et kort pusterør som de strekker opp til overflaten. Hodet er middels stort med store fasettøyne, knapt synlige antenner. Kjempevannteger har en flerleddet, spiss sugesnabel og de suger opp næringen gjennom denne. Pronotum er trapesformet og bredere enn langt, scutellum er trekantet og forholdsvis lite. Forbeina er omdannet til gripeorganer, leggene er sigdformede, mens bakbeina er tilpasset for svømming, brede og årelignende. Forvingene er oftest læraktige, men det finnes også en del arter med sterkt reduserte vinger.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Egg hunnen har festet til ryggen på en hann (Abedus sp.)

Kjempevannteger finnes i ferskvann, i dammer og sakterennende elver. Kjempevannteger er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. De er rovdyr og lever av andre mindre dyr, som de fanger og suger kroppsvæsken ut av. De kan svømme, men fanger de fleste byttedyrene ved å ligge i ro og vente på at byttet skal komme svømmende forbi. Noen arter lever av småfisk og kan gjøre skade i fiskeklekkerier, på den andre siden er noen afrikanske arter regnet som nyttedyr fordi de lever av snegler som er mellomverter for bilharzia. Om man plukker disse tegene opp, kan de gi et svært smertefullt stikk med sugesnabelen. Spyttet de sprøyter inn, inneholder protein-oppløsende enzymer, så i sjeldne tilfeller kan et stikk føre til permanente skader hos mennesker. Mange av artene flyr godt og de kommer da gjerne til lys om natten.

Hannen gjør hunnen oppmerksom på sin tilstedeværelse ved å lage små bølger på vannoverflaten.

Hunnen fester eggene i vegetasjonen på bunnen, eller hun kan feste dem til hannen rygg (underfamilien Belostomatinae). En han med egg vil passe på disse og sørge for at de ikke tørker ut, og at vannet sirkulerer godt over dem slik at de får nok oksygen. Eggene klekkes etter en tid.

Kjempevannteger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Gode å spise[rediger | rediger kilde]

Frityrstekte kjempevannteger

I sørøst-Asia er det ikke uvanlig at enkelte av de største artene av kjempevannteger spises. Særlig den store arten Lethocerus indicus er populær som mat, blant annet i Vietnam og Thailand. Det blir også laget et ekstrakt av hannenes feromoner som blir brukt som smakstilsetning i mat. Det antas at L. indicus er truet av overfangst.

Systematisk Inndeling[rediger | rediger kilde]

Familien er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Vannskorpioner, Ochteridae, Paddeteger, Buksvømmere, Aphelocheiridae, Potamocoridae, Vannrøvere, Ryggsvømmere, Pleidae og Helotrephidae

Et vitenskapelig familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Belostomatidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Belostomatidae – detaljert artsinformasjon