Store Magleby kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 55°35′40,934″N 12°38′8,1888″Ø

Store Magleby Kirke
Minneplate for ombyggingen i 1731, med Christian VIs monogram. Teksten lyder: ANNO 1731 IS DESE KERCK OMGEBOUWT UP ONSE EGEN BEKOSTNING DIT SELVE JAHR ALS DEN JUNY IS KONING CHRISTIAN DE 6 GEKROONT CORNELIS CORNELISEN SKOUDT
Minnesten over F.C. Schmitto, som var den siste prest som talte nederlandsk i Store Magleby Kirke

Store Magleby kirke, er en kirke i Store Magleby på Amager som formentlig stammer fra 1200-tallet. Den omtales allerede i 1370.

Kirken[rediger | rediger kilde]

Kirken i sin nåværende skikkelse er fra begynnelsen av 1600-årene, da den hollandske menigheten, som var blitt invitert til Amager av Christian II, foretok en større ombygging av den eldre kirken, hvorved de fleste minner fra middelalderen gikk tapt. Om denne begivenheten vitner en liten sandstenstvle med Christian IVs navn på kirkens nordmur.

Byen vokste konstant, og dertil kom den nærliggende sjøfartsbyen Dragørs borgere, som også gjorde bruk av kirken, og som opplevde en sann befolkningseksplosjon opp gjennom 1700-tallet.

I 1731 ble kirken igjen ombygget. Bygningen som står oppført i krittkvadre er av langhustypen, og avsluttes med et tresidet kor. Hovedinngangen i vestgavlen og takrytteren stammer fra ombyggingen i 1731.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Av interessant inventar kan nevnes en katekismustavle fra 1580 og en romansk døpefont i granitt, med innhuggede kors og liljer. Krusifikset som henger på veggen utfor prekestoken, kan ut fra stilmessige trekk dateres til begynnelsen av 1500-tallet.

Kirkens nåværende innretning bærer preg av den gjennomgripende restaurering som ble gjennomført på 1850-tallet. Det innvendige ble revet ut og erstattet av inventar i datidens mote, som var gotikk og treverk. I februar 2012 ble kirkens nygotiske altertavle innviet med nytt billedmotiv. Det forestiller nattverdsbordet med symboler som lammet, fisk, egg brød, vin, frukt m. m. Der er ingen mennesker med i maleriet, da det er menigheten selv som er nattverdbordets gjester. Motivet strekker seg gjennom altertavlens tre fløyer, og er malt av billedkunstneren Thomas Kluge.[1]

Språk[rediger | rediger kilde]

Frem til 1735 foregikk gudstjenesten på det særlig sprog som ble talt i Hollenderbyen – en blanding av nederlandsk, tysk og dansk. Siden foregikk prekenene skiftevis på dansk og nederlandsk til januar 1811, hvoretter dansk ble brukt. Flere av de gamle gravstenene forteller den særlige historie om områdets beboere med navn som Agth, Crilles, Leudo, Marchen, Pieter eller Tønnes og med etternavn som Corneliussen, Dirchsen, Jansen og Zibrandtsen.

Ved høstgudstjenester og andre høytydeligheter kan man fortsatt se noen av de lokale beboere møte opp i kirken i nederlandske folkedrakter fra 1600-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wivel, Mikael: Kunsten i Kirken, Strandberg Publishing, 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]