Høydemåler
Høydemåler er et av de seks såkalte «primære flygeinstrumenter« som finnes i et luftfartøys cockpit. Instrumentet viser trykkhøyde i forhold til et innstilt referansetrykk, som kan være et standard trykk, havoverflaten eller en flyplass, uttrykt i fot eller meter. Høyden avleses enten bare med visere på en skala (normalt i eldre luftfartøy), eller digitalt på et display i tillegg (i nyere eller/og større fly).
Innhold |
[rediger] Virkemåte
En høydemåler utnytter det faktum at atmosfærens trykk minker med høyden, og er teknisk sett et aneroidbarometer som måler statisk trykk, men er i stedet gradert for å angi vertikal posisjon i fot eller meter. På grunn av at det atmosfæriske trykket endres ved skiftende værforhold, og derved er ulikt på samme sted til ulik tid, er det en justeringsmulighet på høydemålere for å stille inn det ønskede referansetrykket. Referansetrykket vises i ett eller to små displayer, Kollsmans vindu, som viser hektopascal (hPa), og/eller millimeter kvikksølv (mmHg). I Europa brukes hectoPascal og i USA brukes også tommer kvikksølv (inHg)).
Høydemåleren må innstilles manuelt slik at den til enhver tid angir mest mulig korrekt høyde over havet (QNH) eller bakkenivået (QFE). Dette er særdeles viktig når det gjelder flyving der de atmosfæriske forholdene raskt endres. Meteorologiske stasjoner overvåker kontinuerlig værforholdene og oppdaterer lufttrafikktjenesten med meteorologiske observasjoner fra målere plassert på ulike steder, for eksempel flyplasser. Værtjenesten omregner målt lufttrykk på en stasjon til et referansetrykk (QNH) som gjør at en høydemåler på dette stedet, dersom den har dette referansetrykket innstilt, vil vise stasjonens høyde over havnivået. I andre høyder vil høydevisningen bli påvirket av blant annet temperaturen og ikke vise korrekt, men forskjellige luftfartøy med samme trykkinnstilling og en gitt forskjell i høydevisning, vil likevel ha omtrent samme relative høydeforskjell.
[rediger] Avlesning
I mindre luftfartøy skjer avlesningen vanligvis med tre visere som beveger seg over en «urskive» med tallene fra 0 til 9, på samme måte som viserne på et analogt ur: Langviseren angir antall hundre fot, kortviseren angir antall tusen fot, og en enda kortere viser eller en skive med et pilhode ytterst, angir antall ti-tusen fot. Noen, som europeiske seilfly og russiske fly, bruker av og til høydemålere som viser meter.
[rediger] Justeringsmulighet på høydemåler
Høydemåleren er innrettet slik at når høyden innstilles på 0 fot er trykket som vises i Kollsmansvinduet det aktuelle trykket på stedet (QFE). Målerene kan justeres i et trykkintervall for å korrigere for høytrykk eller lavtrykk. Når trykket reduseres uten at innstillingen endres, viser høydemåleren den høyden som trykkforskjellen tilsier. 1 hPa forskjell i trykk tilsvarer ca. 27 fot høydeforskjell.
Ved trykkinnstillingen 1013,25 hPa, som er trykket ved havnivå i standardatmosfæren (QNE), vises høydemåleren trykkhøyden over dette standardnivået, uavhengig av aktuelt trykk på bakken. Dette er en innstilling som brukes for flyginger i større høyder, over gjennomgangshøyden. Når flyene kommer over gjennomgangshøyden (som forklares nedenfor) angis høydene som «Flight level», som antall hundre fot over standard havnivå (med 1013,25 hPa satt i Kollsmansvinduet). Flight level 340 tilsvarer 34000 fot.
[rediger] Forskjellige høydemål, QFE, QNH
Hver flyplass har en oppgitt gjennomgangshøyde (transition altitude), oftest mellom 6000 og 10000 fot. Under denne høyden oppgis høyden i fot over havet med QNH trykket innstilt på høydemåleren. Over denne høyden innstilles høydemåleren på 1013,25 hPa og høyden angis i «Flight Level».(Se ovenfor).
Når luftfartøy er under 6000 til 10000 fot settes trykket slik at høydemåleren viser plassens høyde over havet når det står på den aktuelle flyplassen. Småfly som flyr lavt og har kontakt med for eksempel en flygekontrollenhet vil få oppgitt QNH på nærmeste flyplass. Fly som ankommer i stor høyde mot en flyplass får oppgitt QNH når de på vei ned nærmer seg gjennomgangsnivået (transition level) og trenger å vite sin høyde relativt til flyplassen.
Med justeringen på høydemåleren for trykk, kan høydevisningen settes til 0. Da vises det ukorrigerte direkte trykket på plassen, altså høyden relativt til flyplassen. Dette benevnes QFE. Seilflygere bruker denne innstillingen, og avleser høyden over seilflyplassen i meter. QFE har også vært benyttet som standard i bl.a. Storbritannia.
Et luftfartøy som skal brukes til instrumentflyging må bl.a ha to høydemålere; en primær og en reserve.
[rediger] Værbetinget feilvisning
Siden atmosfæretrykket varierer som følge av værforhold, skal høydemåleren justeres etter det aktuelle atmosfæretrykk. Hvis maskinen flyr mellom to områder med ulike barometertrykk, vil høydemåleren etterhvert vise feil høyde, og instrumentet må justeres. Tradisjonelt har det ikke vært utstyr i luftfartøyet selv som kan bestemme virkelig høyde over bakken/havnivå og slik følge med i og korrigere for endringer i lufttrykket. Særlig problematisk er situasjonen hvor et fly beveger seg fra høyt trykk (vanligvis forbundet med «godt» vær) mot et område med mye lavere trykk: Selv om flyet holder samme trykkhøyde, vil flyet miste høyde og kan treffe fjell dersom det ikke legges inn ekstra sikkerhetsmarginer eller trykkinnstillingen endres til lokal QNH.
Også temperatur kan påvirke visningen. Ved lav lufttemperatur blir tettheten i lufta større og trykkhøydenivåene ligger nærmere hverandre. Ved varme utvider lufta seg og trykknivåene blir liggende lenger fra hverandre. Ved flyging i lave temperaturer skal det korrigeres for temperaturen ved valg av sikker høyde.
