Heinrich Wilhelm von Huth
| Heinrich Wilhelm von Huth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. aug. 1717 Elstertrebnitz | ||
| Død | 6. mai 1806 (88 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, offiser, politiker | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Ridder av Elefantordenen.svg) 1783 |
Heinrich Wilhelm von Huth (født 17. august 1717 i Costewitz ved Pegau, død 6. mai 1806 i København), var en saksisk ingeniøroffiser i dansk-norsk tjeneste fra 1766, fra 1772 general og sjef for artilleriet, og fra 1784 statsminister.
Militær karriere[rediger | rediger kilde]
Von Huth studerte matematikk i Leipzig. Under syvårskrigen tjenestegjorde han i den hessiske armé. Han var hannoversk generalmajor under syvårskrigen, sjef for ingeniørkorpset og festningsbygger. I 1763 ble han guvernør i Hanau.
Han underviste Prins Karl von Hessen-Kassel i militærvitenskap og fulgte prinsen til København i 1765 som dennes nære rådgiver og høyre hånd. Von Huth gikk i dansk-norsk tjeneste og ble i 1766 utnevnt til generalløytnant og sjef for artilleriet og ingeniørkorpset. Han ble også medlem av «Det høye krigsråd» og generaldirektør både for det statlige bygnings- og veivesen. Etter en omorganisering reiste han tilbake til Hanau, men ble kalt tilbake til Danmark av Johann Friedrich Struensee og utnevnt til sjef for artillerikorpset og ingeniørkorpset. Struensees fall i 1772 fikk ingen følger for von Huth, som tvertimot ble forfremmet til general av infanteriet.
Von Huth gjorde mye for å forbedre artilleriet og ingeniørkorpset, både organisatorisk og teknisk, og sørget for at offisersutdannelsen ved artillerikadettinstituttet ble styrket, blant annet ved at militær dyktighet ble vektlagt fremfor rang. Hans etterfølger som sjef for ingeniørkorpset og leder for Norges militære oppmåling var generalmajor Hans Christopher Gedde, som hadde vært kommandant i Fredrikstad.
I Norge[rediger | rediger kilde]
Da det i 1772 oppsto frykt for et svensk innfall i Norge, ble han beordret dit som øverstkommanderende for den norske hær, men ble erstattet av Prins Karl von Hessen-Kassel samme år. Som øverstkommanderende arbeidet han energisk for å utbygge og forsterke de norske festningene, og dette bidro til å avverge en mulig krig med Sverige. Han foresatte å virke i Norge i flere år etter sin fratredelse som øverstkommanderende. I 1780-årene var han med å styrke Fredrikstad festnings forsvars kapasitet. Han satte i 1773 i gang de omfattende landmålingsprosjektene som ble forløperen for Norges geografiske oppmåling, nå Kartverket. Kartleggingen av Norge ledet han personlig til 1805. Oppmålingene hadde i utgangspunktet rent militære formål, og det ble derfor konsentrert til områdene mellom Glomma og svenskegrensen.[1]
Statsminister[rediger | rediger kilde]
Tilbake i Danmark ble han nært knyttet til kronprins Frederik, som i 1781 ble myndig, 13 år gammel. Kronprinsen søkte von Huths støtte til statskuppet han gjennomførte i 1784 for overta regjeringsmakten etter enkedronning Juliane Marie og hennes sønn, arveprins Frederik. Ove Høegh-Guldberg ble avsatt, og von Huth ble hans etterfølger som statsminister. Denne stillingen innehadde han til sin død. Men han var først og fremst opptatt av militære spørsmål, og blandet seg lite inn i andre statssaker. Etter 1796 deltok han ikke lenger i statsrådets møter, men beholdt tittelen. Han fortsatte derimot arbeidet som sjef for artilleriet og ingeniørkorpset.
Biografiske data[rediger | rediger kilde]
I 1776 ble von Huth naturalisert som dansk adelsmann, og i 1783 ble han utnevnt til ridder av Elefantordenen.
Von Huth var gift med den tyskfødte Charlotte Sophie Wagner (1745–1795) og fikk med henne en datter og en sønn, Carl Wilhelm von Huth, som også ble offiser.
Selv etter lang dansk tjeneste lærte von Huth aldri å snakke eller skrive dansk. Men siden han selv ville sette seg inn i alle forslag og utredninger, måtte disse alltid skrives både på dansk og tysk. I 1798 ble han rammet av en alvorlig sykdom som svekket ham fysisk, men han forble åndsfrisk til det siste.
Etter sin død 6. mai 1806 ble han som en æresbevisning «husket i 8 dager» av hærens offiserer, som bar sørgeflor om armen. Sammen med sin hustru er von Huth stedt til hvile i gravkapellet i den tyskspråklige Sankt Petri kirke i København.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Harsson, B.G. og Aanrud,R. (2016). Med kart skal landet bygges. Oppmåling og kartlegging av Norge 1773-2016. Hønefoss: Statens kartverk. s. 14 ff. ISBN 978-82-7945-471-7.
| Forgjenger: Claus Jørgen Schnell (fung.) |
Kommanderende general i Norge (fung.) (1772–1772)
|
Etterfølger: Karl av Hessen |