TONO

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
TONO SA
Organisasjonsform Samvirke
Nøkkelopplysninger 971 435 038
Etablert 27. november 1928
Hovedkontor Tøyenbekken
Styreleder Ragnar Bjerkreim
Adm. dir. Cato Bjørn Strøm
Antall ansatte 70
Nettside www.tono.no

TONO forvalter lydfestings- og fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge på vegne av komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag.

Ved opprettelse av en forvaltningskontrakt med TONO, overlater man til TONO eksklusivt å forvalte de økonomiske rettigheter i forbindelse med fremføring og lydfesting av musikkverk man har rettigheter i. Forvaltningsavtalen innebærer at alle avtaler med brukere (type film- og fonogramprodusenter/konsertarrangører/media) skal gjøres gjennom TONO på vegne av rettighetshaverene. Medlemstallet var ved utløpet av 2013 ca. 24 000 norske rettighetshavere. Ved gjensidighetsavtaler med ca. 80 tilsvarende selskaper internasjonalt, organisert under paraplyorganisasjonen CISAC[1], forvalter TONO i praksis hele verdensrepertoaret i det norske territoriet. Organisasjonen ble stiftet i 1928 under navnet "Norsk Komponistforenings Internasjonale Musikkbyrå - TONO". Forvaltningen av innspillingsrettigheter overdrar TONO videre til NCB (Nordisk Copyright Bureau).

Juridisk[rediger | rediger kilde]

Norge er tilsluttet Bernkonvensjonen til beskyttelse av litterære og kunstneriske verk. Konvensjonens bestemmelser er i praksis gjennomført i Lov om opphavsrett til åndsverk 12. mai Nr.2 1961 (åndsverkloven). Loven gir opphavsmannen enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten, og dermed også enerett til å gi samtykke til slik anvendelse. Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når det fremføres offentlig (åndsverkloven §2). Et prinsipp i Bern-konvensjonen er at utenlandske opphavsmenn, hvis land er tilsluttet konvensjonen, skal ha den samme beskyttelsen som de nasjonale opphavsmenn (det såkalte nasjonalitetsprinsippet).

Virksomheten[rediger | rediger kilde]

TONO gir, på rettighetshavernes vegne, tillatelse til bruk av musikk ved kringkasting, musikktjenester på Internett og annen offentlig fremføring. For dette innkreves et vederlag. Det er ansvarlig arrangør for fremføringen som betaler vederlag. På grunnlag av rapportering fra arrangørene, distributørene og kringkastingsselskapene, avregnes vederlaget individuelt til rettighetshaverne i de fremførte verkene. I 2012 ble NOK 370 483 329 overført til rettighetshaverne, noe som tilsvarer ca. 85 % av organisasjonens omsetning. TONO er en non-profit organisasjon, og er eid og styrt av sine medlemmer.

TONO har som mål å bidra til at eksisterende og nye bruksområder for musikk skal være levedyktige. TONO har derfor utarbeidet et system som gjør det enkelt å få tillatelse til fremføring. Med musikkens spredning på Internett har det tradisjonelle bruksområdet utvidet seg. I 2013 var onlineområdet et av TONOs største markedsområder.

EDVARD-prisen[rediger | rediger kilde]

TONO har siden 1998 utgitt Edvard-prisen[2] til musikere og komponister som har bidratt til eksponering av norsk tekst og musikk, samt TONOs organisasjon.

NORCODE[rediger | rediger kilde]

TONO driver et internasjonalt bistandsarbeid i samarbeid med de øvrige norske opphavsrettsorganisasjonene BONO, Gramo, Kopinor og Norwaco for å styrke komponister og andre kreative yrkesgruppers levekår og opphavsrett gjennom organisasjonen NORCODE[1]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

TONO har høstet kritikk for at de forsøker tøye Åndsverkslovens bestemmelser ved hjelp av kreativ juss for å øke egne inntekter. For eksempel hevder de det syn at all spilling av musikk utenfor en sluttet krets personer skal være avgiftsbelagt ettersom de tolker det som en offentlig fremføring.[3] Hvis firmabiler har radio, ønsker TONO også avgiftsbelegging av dette.[4] Dessuten tolker de det at en PC har muligheten til å spille musikk fordi den har lydkort som et avgiftsgrunnlag. Derfor har de sendt ut pengekrav mot 100 000 bedrifter om å betale avgift for å ha PC.[5]

I henhold til notater på TONOs hjemmesider ble det ikke sendt pengekrav mot 100 000 bedrifter, men et informasjonsbrev hvor bedriftene ble anmodet om å inngå fremføringsavtale med TONO dersom de hadde mer enn et visst antall ansatte og det ble fremført musikk for disse, eksempelvis i kantine eller gjennom bedriftens dataanlegg. Bedrifter med mindre enn 30 ansatte slapp vederlag for eventuell fremføring for de ansatte.

TONO regner også internettlenking til nettradioer som vederlagspliktig offentlig fremføring.[6]

Professor i opphavsrett Olav Torvund har hevdet at «TONO har vært også en av de fremste talsmenn for å kvele Internett gjennom å hevde at det å publisere referanse til et verk (lenking) er en fremføring av det verk som det vises til.»[7]

Gjennom den såkalte Napster-saken søkte TONO m.fl. å få dom for at det medfører opphavsrettslig tilgjengeliggjøring å lenke, herunder til materiale som rettighetshaverne selv har lagt ut på nettet. Dersom TONO m.fl. hadde fått medhold i denne anførselen, kunne TONO ha krevd vederlag fra alle som lenker til nettsteder inneholdende tekst og musikk som forvaltes av TONO. Høyesterett valgte imidlertid å ikke ta stilling til denne anførselen idet napster's lenker ledet til ulovlig utlagt materiale. Napster ble derfor kun holdt ansvarlig for å ha medvirket til ulovlige tilgjengeliggjøring, et resonnement som våren 2009 også ble lagt til grunn i den svenske Pirate Bay-saken. Iflg. Høyesterett beror spørsmålet om en lenke er å regne som tilgjengeliggjøring, på hvordan lenken fungerer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CISAC CISAC
  2. ^ TONOs omtaleside om Edvard-prisen
  3. ^ Olav Torvund: Musikk til arbeidet – TONOs
  4. ^ Dagsavisen: Krever betaling for radiolytting
  5. ^ Nrk.no: Ikke rapporter til Tono nå
  6. ^ Elektronisk Forpost Norge: Ønsker TONO og NRK å knuse nettradioene i Norge?
  7. ^ Olav Torvund - blogg for opphavsrett, nett- og IT-rett

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]