Spellemannprisen

For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på siden

Nils Petter Molvær vant i 2000 og 2005

Odd Nordstoga vant i 2002 og i 2004

Spellemannprisen er en prisutdeling til norske musikkartister som har utmerket seg på en positiv måte det foregående året. Prisen ble etablert på initiativ fra det norske IFPI (internasjonal organisasjon for platebransjen) og delt ut første gang i 1973 for plateåret 1972 og har blitt delt ut hvert år siden. Utdelingen arrangeres av Spellemannskomiteen, som er oppnevnt av IFPI Norge og FONO.

Det deles ut priser i 17 sjangerbestemte klasser, to priser til opphavsmenn (årets komponist og tekstforfatter) og seks tilleggsklasser (Årets spellemann, nykommer, hit, musikkvideo, innovatør og produsentpris). I tillegg tar komiteen stilling til om det skal deles ut hederspris og bransjepris. For hver av de sjangerbestemte klassene utnevnes det en fagjury hvor sammensetningen holdes hemmelig for hverandre og utenforstående. Fagjuryene bestemmer ved hjelp av poenggivning hvilke av de påmeldte artistene og platene som skal nomineres i de ulike klassene. Det nomineres normalt tre i hver klasse. Fagjuryen stemmer deretter fram en vinner som mottar en bronsestatuett og diplom.

En egen fagjury nominerer opp til ti videoer til årets musikkvideo mens Spellemannkomiteen selv nominerer artister til kategoriene årets hit og årets nykommer. Vinner av årets hit og årets musikkvideo kåres ved hjelp av publikumsavstemning mens komiteen selv kårer vinneren av årets nykommer. Spellemannkomiteen kårer også Årets spellemann. Her blir det ikke offentliggjort noen nominasjon på forhånd.

Klasser og priser

Nåværende sjangerbestemte klasser

Ved utdelingen av 1972-prisen, ble det delt ut pris i syv sjangerbestemte klasser og tre heders- / bransjepriser. Siden den gang har det vært en del endringer i hvilke priser som deles ut og navn og til dels innhold i de ulike klassene. De to eneste klassene som har vært totalt uforandret gjennom historien, er barneplate og åpen klasse. Begge har imidlertid vært fraværende ved to utdelinger hver. Alle klasser fra det første året deles fortsatt ut i en eller annen form.

Klasser som har vært med siden første utdeling (1972)

Dagens navn	Ikke utdelt	Andre navn på klasse	Merknad
Barneplate	1978, 1979
Åpen klasse	1990, 1994		To priser i 1978 og 1979
Viser	1994, 1995	Visesang: 1972-1996 Viser og viserock: 1997-2000
Pop	1978	Gruppe: 1972-1974 Popgruppe: 1975-1993,1997-2011 Gruppe: 1994-1996
Klassisk musikk	1991-93, 1995, 1996		Felles med samtidsmusikk frem til 1994 (2 priser i 1975)
Samtidsmusikk	1991-93, 1995, 1996		Felles med klassisk musikk frem til 1994 (2 priser i 1975) Felles pris med elektronika i 2004

Klasser som har blitt opprettet etter første utdeling

Dagens navn	Første utdeling	Ikke utdelt	Andre navn på klasse	Merknad
Jazz	1973
Folkemusikk/ tradisjonsmusikk	1973		Folkemusikk/ gammaldans: 1973-2010 Folkemusikk: 1997, 1998, 2001	Gammeldans slått sammen med danseorkester i 1997 og 1998. Gammeldans ikke utdelt i 2001. Endret navn til tradisjonsmusikk i 2011.
Rock	1976	1977, 1978, 1994		2 priser i 1980 og 1981
Dansebandr	1996		Danserokester/ gammeldans: 1997, 1998 Danseorkester: 1996, 1999-2011	Felles med gammeldans i 1997 og 1998
Hip-hop	1996	2012	Dance/techno: 1996-1997 Dance: 1998-1999 Dance/hip-hop: 2000 Hip-hop/RnB: 2004-2006
Metal	1997		Hardrock: 1997-2000
Elektronisk musikk	2000		Elektronika/ samtidsmusikk: 2004 Elektronika: 2000-2003, 2005-2011	Felles med samtidsmusikk i 2004
Blues	2001		Blues/country: 2003, 2004	Felles med country i 2003 og 2004
Country	2003		Blues/country: 2003, 2004	Felles med blues i 2003 og 2004 Kalt roots & country 1984-1993

Nåværende tilleggsklasser og priser til opphavsmenn

I 1983 ble Årets spellemann innført som den første tilleggsklassen. Etter det er det blitt innført ytterligere tre tilleggsklasser. Fra Spellemannprisen 2007 ble prisen årets nykommer utvidet til også å inneholde et arbeidsstipend på 200 000 kroner. Stipendet blir delt ut av bransjens vederlagsbyrå Gramo for å gi vinneren «et utgangspunkt for å arbeide videre med musikken sin, slik at de kan glede oss mer i fremtiden». Stipendet ble oppjustert til 250 000 for 2011.

I samarbeid med TONO ble det ved Spellemannprisen 2008 innført tre klasser for opphavsmenn som senere ble slått sammen til to klasser. Året etter ble produsentprisen innført og i 2010 ble prisen årets innovatør opprettet i samarbeid med Spotify. I tillegg til tilleggs- og opphavsmennklassene kommer bransjeprisen og spesialprisen/hedersprisen som ikke deles ut fast. Begge prisene ble delt ut ved første utdeling og det er til nå delt ut 15 bransjepriser og 37 spesialpriser/hederspriser.

Dagens navn	Første utdeling	Ikke utdelt	Andre navn på klasse	Merknad
Årets spellemann	1983
Årets musikkvideo	1986	1987-1998	Videoprisen 1999, 2000
Årets nykommer	1989	1991, 1992
Årets hit	1994		Låt 1994-2003
Komponist	2008		Årets samtidskomponist og Årets populærkomponist 2008-2010	Slått sammen til en pris i 2011
Tekstforfatter	2008
Produsentprisen	2009

Utgåtte klasser

Enkelte klasser har kommet og forsvunnet igjen. Kortest levetid hadde klassen korplate som kun ble delt ut én gang.

Navn	Periode	Ikke utdelt	Merknad
Kor-plate	1979
Roots & country	1984-1993	1986	Blues/country og senere country ble innført i 2003
Beste plateomslag	1989, 1994-1995
Kammermusikk	1991-1996	1994	Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Orkestermusikk	1992-1995	1994	Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Orkester- og kormusikk	1991		Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Album	1994-1996
Artist	1997-2000
Underholdning	1989-1993
Tidenes norske hit	2001		I forbindelse med 30 års jubileum
Tidenes VG-listelåt	2008
Årets eksport-pris	2008
Årets fan	2010
Regissør musikkvideo	2010
Kvinnelige artist	1972-2011	1979-1993	Slått sammen med mannlig artist under navnene vokalist og popsolist i periodene 1975-1977 og 1997-2002. Kvinnelig popsolist: 2003
Mannlige artist	1972-2011	1979-1993	Slått sammen med kvinnelig artist under navnene vokalist og popsolist i periodene 1975-1977 og 1997-2002. Mannlig popsolist: 2003
Årets innovatør	2010-2011		Prisen videreføres av Spotify

Mestvinnende artister

Morten Harket har vunnet tretten priser

Madrugada har vunnet fem priser, her Sivert Høyem

Vamp har vunnet fem priser

Seksten artister står som vinner av fem eller flere Spellemannpriser. To av de som har vunnet flest priser, Oslo-Filharmonien og Leif Ove Andsnes med henholdsvis ni og ti priser hver, har aldri mottatt mer enn en pris samme år. Enkelte artister har vunnet flere priser både som soloartist og med band, som Morten Harket som totalt har vært med å vinne hele tretten priser, og Gustav Lorentzen som har vunnet prisen for seks forskjellige plater, to av dem med Knutsen & Ludvigsen.

10 priser

• Leif Ove Andsnes: 1991, 1992, 1993, 1998, 2000, 2002, 2003, 2005, 2011, 2012

9 priser

• Oslo-Filharmonien: 1972, 1981, 1984, 1987, 1990, 1992, 1998, 1999, 2009 (har også vunnet under navnene Filharmoniske Selskaps Orkester og Oslo Filharmoniske Orkester)
• a-ha: 1985 (2 stk), 1986 (3 stk), 2000 (2 stk), 2008, 2010

8 priser

• Ole Ivars: 1996, 1999 (2 stk), 2000, 2003, 2004, 2005, 2010

7 priser

• Odd Børretzen: 1974, 1996 (2 stk), 1997, 2001, 2002, 2008

6 priser

• Det Norske Kammerorkester: 1988 (2 stk), 1992, 1996, 1999, 2000
• Röyksopp: 2001 (2 stk), 2002 (2 stk), 2005, 2010
• Madcon: 2004, 2007 (2 stk), 2008 (2 stk), 2010

5 priser

• Geirr Lystrup: 1981, 1988, 1992, 2003, 2005
• Madrugada: 1999, 2002, 2005 (3 stk)
• Lene Marlin: 1998, 1999 (4 stk)
• Truls Mørk: 1991, 1992, 1993, 1995, 1999
• Vamp: 1993, 1996, 1998, 2005, 2006
• DumDum Boys 1988, 1989, 1990, 1992, 2007
• Espen Lind: 1997 (3 stk), 2006, 2008
• Sidsel Endresen: 1981, 1984, 1998, 2002, 2012

Etterhvert som det er blitt innført flere tilleggsklasser, har det blitt mulig å vinne mer enn en pris samme år. The Monroes var de første til å vinne to priser samme år under utdelingen i 1983. I nyere tid er det ikke uvanlig at samme artist vinner både tre og fire priser.

Artister som har vunnet fire priser samme år

• Morten Harket (1995)
• Lene Marlin (1999)
• Briskeby (2000)

Artister som har vunnet tre priser samme år

• a-ha (1986)
• Anne Grete Preus (1994)
• Espen Lind (1997)
• Morten Abel (2001)
• Madrugada (2005)
• Donkeyboy (2009)

Eksterne lenker

• Spellemannprisens hjemmeside
• Søk blant vinnere av Spellemannprisen