Carl Gustaf Rehnskiöld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Gustav Rehnskiöld
Carl Gustav Rehnskiöld
Carl Gustav Rehnskiöld (16511722)
Født 16. august 1651
Sverige Greifswald, Svensk Pommern
Død 29. januar 1722
Sverige Läggesta ved Strängnäs, Södermanland
Troskap Sverige Sverige
Tjenestetid 16731721
Rang Feltmarskalk
Militære slag Den skånske krig
*Slaget ved Halmstad 1676
*Slaget ved Lund 1676
*Slaget ved Landskrona 1677
Den store nordiske krig
*Slaget ved Narva 1700
*Slaget ved Kliszów 1702
*Slaget ved Fraustadt 1706
*Slaget ved Poltava 1709
Senere arbeid Guvernør og kongelig råd

Carl Gustav Rehnskiöld (skrev selv navnet Rehnschiöldt) (født 16. august 1651, død 29. januar 1722) var en svensk feltmarskalk og greve. Han var guvernør over Skåne fra 1698 til 1705, ble utnevnt til feltmarskalk i 1706 og ble kongelig råd i 1719.

Han hadde kommandoen under det fatale slaget ved Poltava hvor han ble tatt til fange av russiske soldater, men vendte i 1718 tilbake til Sverige, hvor han kom fram ved avslutningen av beleiringen av Fredriksten festning og rakk å få noen ord med Karl XII før denne døde.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rehnskiöld ble født i Svensk Pommern og fikk etter den tiden en meget godt utdannelse, først ved skoler i Pommern og Niedersachsen og senere ved universitetet i Lund. Ved Lund studerte han særlig historie og latin, og blant hans lærekrefter var historikeren og filosofen Samuel von Pufendorf, som la merke til den begavede Rehnskiöld og ga ham spesialundervisning.

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Rehnskiöld gikk i 1673 inn i Närke-Värmlands regimentet som fenrik, men allerede det påfølgende året ble han beskikket som løytnant ved hesteregimentet til enkedronningen. Etter flere forflytninger, ble han 12. februar 1676 offiser ved den ettertraktede Livgarden. Under den skånske krig kom han i kamp første gang natten mellom 31. juli-1. august 1676 og utmerket seg allerede her og ble nevnt i den daglige rapporten til kongen. Karl XI utnevnte ham da til kaptein ved Livgarden og i denne posisjonen deltok han i slaget ved Halmstad to uker senere. Han utmerket seg videre i de kommende kamphandlingene under denne krigen, og ble 5. november 1677, i en alder av kun 26 år, utnevnt til oberstløytnant. De to siste årene av den skånske krig tjenestegjorde han ved fronten i Bohuslän og deltok i hevingen av beleiringen av Bohus fästning hvor han holdt på å bli drept av norske soldater.

I perioden fram til utbruddet av den store nordiske krig tjenestegjorde han som generalstabsoffiser og viet seg til militære studier. I 1689 ble han utnevnt til oberst og fikk kommandoen over et vel ansett tysk infanteriregiment i svensk tjeneste.

Da den store nordiske krig brøt ut, var han kongens nærmeste medarbeider under det suksessfulle slaget ved Narva i 1700 og ved slaget ved Kliszów to år senere. Selv holdt han kommandoen under seieren i slaget ved Fraustadt i 1706, men måtte tåle nederlaget i slaget ved Poltava i 1709. Etter dette satt han i russisk krigsfangenskap fram til 1718, men skal ha sonet under gode forhold hvor han pleiet omgang med Peter den store.