Muskett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen.

[rediger] Historisk utvikling

Opprinnelsen er ukjent, men musketter er nevnt fra 1500-tallet, og var i bruk frem til de ble erstattet av rifler på midten av 1800-tallet. Utviklingen skjedde ved at kanoner ble utviklet til såkalte håndkanoner, så videre til arkebuser med tennlås, og så videre til musketter med luntelås, hjullås og flintlås.

Musketten ble normalt avfyrt fra skulderen, og de første typene hadde egen støtteanordning på grunn av høy vekt. Kaliberet varierte normalt mellom .50 og .75 tommer, dvs. 12,7 mm til 19,05 mm. Prosjektilene var sferiske blyballer.

Effektiv rekkevidde var kort, dels fordi kulen ikke ble satt i spinn som i en rifle og dels fordi munningslading krever noe større rom mellom løpets vegg og kule, noe som fører til at kulen kan komme skjevt ut av løpet. Den mest effektive bruk av musketter var derfor å samle et større antall i skytterlinjer som avfyrte skuddsalver mot fienden på kommando. Soldatene ble ikke oppfordret til å forsøke å sikte på noe spesielt mål, bare til å rette våpenet mot massen av fiendtlige soldater.

Som andre munningsladere hadde musketten lav skuddfrekvens, men gjennom streng eksersis kunne en erfaren soldat avfyre fire skudd i minuttet mens mer uerfarne oppnådde tre skudd i minuttet. Prøyssiske soldater under Frederik Vilhelm I skal ha kommet opp i 5 runder i minuttet. For å holde ildgivningen i gang var det vanlig med to eller tre linjer bak hverandre, der de forreste knelte mens de ladet slik at linjen bak kunne avfyre sine musketter.

En innovasjon som gjorde såpass høy hastighet mulig var ferdigpakkede patroner, der kruttet og prosjektilet ble pakket sammen i en papirhylse. Soldaten bet av den øverste delen med kulen, helte noe krutt i pannen (en mindre ladning som ble antent av luntelås, hjullås eller flintlås), helte kruttet ned i løpet, slapp inn kulen og staket den på plass med papiret som forladning. Fra 1807 ble det produsert musketter som brukte perkusjonslås, hvilket gav sikrere resultater enn flintlås, og fungerte i regnvær uten spesielle tiltak.

Musketten var et av de første skytevåpen som ble spredd utenfor Europa. Tilgangen på musketter for en part i en krig kunne føre til store endringer i styrkebalansen, som blant maoriene på New Zealand under Muskettkrigene.

[rediger] Etymologi

I middelalderen var det ikke uvanlig at våpen fikk navn etter dyr. Navnet muskett kommer fra det franske ordet for en han-spurvehauk, mousquette.