Hans-Valentin Hube

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans-Valentin Hube
Født 29. oktober 1890
Keiserriket Tyskland Naumburg, Sachsen-Anhalt
Død 21. april 1944
Østerrike ved Obersalzberg, på den østerrikske siden av grensen
Kallenavn Der MenschMennesket»)
Troskap Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket
Tyskland Weimarrepublikken
Tyskland Tyskland
Tjenestetid 19091944
Rang Generaloberst
Enhet Kaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Weimarrepublikken Reichswehr
Wehrmacht Wehrmacht Heer
Kommandoer 16. Panzer Division, XIV. Panzer Korps
Militære slag første verdenskrig
andre verdenskrig
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors med ekeløv, sverd og briljanter

Æresgjestene i Hubes statsbegravelse 26. april 1944, fra venstre: Günther von Kluge, Heinrich Himmler, Karl Dönitz og Wilhelm Keitel

Hans-Valentin Hube (født 29. oktober 1890 i Naumburg ved Saale i Sachsen-Anhalt, død 21. april 1944 i Thundorf ved Obersalzberg) var en tysk general under andre verdenskrig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hube gikk på grunnskolen i Naumburg, for øvrig sammen med den senere kollegaen Walter Model.

Han gikk inn i Den keiserlige tyske hæren 27. februar 1909 som fahnenjunker i infanteriregiment Fürst Leopold von Anhalt-Dessau, nr 26 i Magdeburg. Etter offisersutdannelse ved Kriegsschule ble han 11. august 1910 utnevnt til løytnant og han tjenestegjorde som kompanioffiser ved regimentet.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han var fortsatt løytnant og troppsfører da første verdenskrig brøt ut, og ble sendt til Vestfronten hvor han ble skadet om mistet venstre arm allerede 20. september 1914. Etter rekonvalesens, ble han 25. februar 1915 utnevnt til oberleutnant sendt tilbake til fronten som kompanisjef for 7. kompani i sitt gamle regiment i januar 1916. I juli samme år ble han forflyttet som ordinansoffiser ved overkommandoen ved IV armékorps og i november ble han regimentsadjutant i sitt gamle regiment. I løpet av 1916 ble han også tildelt Jernkorset. I juni 1917 fikk han kommando over en bataljon i regimentet og fra 20. januar 1918 var han brigadeadjutant og ble utnevnt til hauptmann.

Under et engelsk panserangrep i april 1918 ble han utsatt for et gassangrep og var innlagt på feltlasarett fram til krigen var over.

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Umiddelbart etter krigens avslutning, ble han kompanisjef for et frivillige forsvarskorps. Fra 1. oktober 1919 ble han utnevnt til hauptmann i det nyopprettede Reichswehr og kompanisjef for Reichswehr-Infanterie-Regiment 17. Etter styrkereduksjonene til de 100 000 som Versaillestraktaten bestemte som tak for styrkene, ble han kompanisjef for 11. kompani i 12. infanteriregiment i Halberstadt, og fra 1. april 1925 i staben til 10. saksiske infanteriregiment. Fra denne stillingen ble han ansatt som lærer ved offisersutdannelsen på infanteriskolen i Dresden. 1. april 1928 ble han ansatt i gruppekommando 2 og gjennomførte her en lengre tjenestereise til USA. Fra oktober 1928 var han taktikklærer ved offiserskolen i Dresden, og ble i oktober 1932 utnevnt til major og bataljonssjef i infanteriregiment nr 3 i Osterode. Fra oktober underviste han om tunge infanterivåpen i Döberitz og ble 1. juni 1934 utnevnt til oberstløytnant og overtok fra 1. oktober samme år som bataljonssjef i III bataljon som ble omdannet til infanteriregiment Deutsch-Eylau. Fra 1. januar 1935 ble Hube sjef for infanteriutdannelsen i Döberitz og ble 1. august 1936 utnevnt til oberst.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da andre verdenskrig brøt ut, deltok han både i Felttoget i Polen i 1939 hvor han fra 18. oktober var sjef for sitt tidligere infanteriregiment nr 3 og slaget om Frankrike i 1940.

Han ble generalmajor 1. juni 1940 og generaloberst i 1944. Han ble tildelt jernkorsets ridderkors med ekeløv, sverd og briljanter i 1944 for sin innsats på Sicilia, Salerno og i slaget ved Kamenets-Podolsk.

Hube var øverstkommanderende for 16. panserdivisjonen i perioden august 1940 – september 1942, XIV. panserkorps september 1942 – august 1943 og oktober 1943 – april 1944.

Hube døde i en flyulykke, og ble gravlagt i Invalidenfriedhof i Berlin.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]