Kirkelatin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kirkelatin, også kjent som middelalderlatin, er den kirkelige varianten av det språket som opprinnelig ble benyttet i Romerriket. Selv om språket latin gikk ut av bruk, fortsatte det imidlertid å ha stor betydning i vitenskaplige miljøer – og særlig blant teologene.

Den romerske (vestlige) riten innen Den katolske kirke brukte utelukkende latin som sitt liturgiske språk inntil 2. Vatikankonsil (1962–65). Det brukes fortsatt til en viss grad i liturgien i mange land, hvor enten hele eller deler av messen er på latin. Det er i sistnevnte tilfelle vanlig å ha faste messeledd som Gloria, Sanctus og trosbekjennelsen på latin. Også Fadervår, salmene og prefasjonsdialogen kan være på latin.

Kirkelatin er fremdeles det formelle språket i Den katolske kirke, og dermed det offisielle språket i Vatikanet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]