Lothian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
ScotlandLothian1974.png

Lothian (skotsk-engelsk: Lowden, skotsk-gælisk: Lodainn) var opprinnelig et småkongerike, deretter et tradisjonelt grevskap i Skottland, og lå mellom den sydlige kysten av fjorden Firth of Forth og Lammermuir Hills. Navnet er avledet fra den delvis legendariske brythoniske kong Loth (eller Lot). I årenes løp var det mange kriger som kjempet om kontrollen over Lothian og på 600-tallet ble det underlagt det saksiske kongedømmet Northumbria.

Lothian er den eneste del av historiske Skottland som antagelig har vært gjennomgående angelsaksisk og hvor gælisk språk aldri slo rot. Over tid og grunnet ulike faktorer ble språket til folket i Lothian og det tidligere kongedømmet Northumbria, Inglis (som ble moderne tids lavlandsskotsk) kom til å erstatte gælisk som språket på lavlandet i Skottland og overtok begrepet skotsk og skotter for det som opprinnelig ble referert til den gælisktalende befolkningen, og gælisk ble således referert til som «erse» eller «irsk».

Den påfølgende skotske historien så Lothian delt i tre; West Lothian, Midlothian og East Lothian.

Det ble gjendannet som regjeringsregion i Skottland i 1975, men kun for å bli splittet opp igjen i 1996 og da i West Lothian, City of Edinburgh, Midlothian og East Lothian av det som tidligere hadde vært regionens distrikter.

Lothian har fortsatt delt styre for taksering og valgregistrering og for helse.