Skog og klima

Menneskeskapte klimaendringer

Gjennomsnittstemperaturen på jorda var 1,09 °C høyere i perioden 2011–2020 enn i førindustriell tid . Klimaendringer i form av endrede nedbørsmønstre, smelting av isbreer og stigning av havnivået er registrert, og det forventes at ytterligere global oppvarming vil føre til mer ekstremvær, vanskelig dyrkingsforhold og tap av biologisk mangfold. Samtidig har mengden klimagasser som karbondioksid (CO₂), metan og lystgass i atmosfæren økt. Dette er menneskeskapte utslipp, og skyldes først og fremst bruk av fossilt brensel. Bruk av olje, kull og gass frigjør CO₂ til atmosfæren, og den økte drivhuseffekten er i hovedsak knyttet til utslipp av denne gassen. I tillegg er avskoging en viktig kilde til økt konsentrasjon av CO₂ i atmosfæren. Nærmere 20 % av CO₂-utslippene er knyttet til avskoging og endring i arealbruk.

Skogens rolle

For å hindre eller bremse global oppvarming, må utslipp av klimagasser, særlig CO₂, reduseres. I tillegg kan det jobbes for å øke opptaket av CO2 i biosfæren (skog, jord og hav). Et aktivt skogbruk kan bidra til begge deler på følgende måter:

• Skogskjøtsel og nyplanting forhindrer avskoging og skogforringelse.
• Trær i vekst tar opp CO₂ i fotosyntesen, og skogen er et viktig karbonlager.
• Produkter fra skog kan gi reduserte utslipp fra fossil brensel, enten direkte, ved å la bioenergi erstatte fossil energi, eller indirekte, ved å la trevirke erstatte andre produkter eller byggematerialer som er mer energikrevende i produksjon.

Det går frem av Kyotoavtalen at bruk av karbonbinding i skog kan brukes som et virkemiddel for å redusere drivhuseffekten.

I sin rapportering til FNs klimakonvensjon i 2018, trakk Miljøverndepartementet fram følgende punkter for effekter av klimaendringer på jord- og skogbruk:

- Lengre vekstsesong og høyere CO₂-innhold tillater at skogen vokser raskere, unntatt der lavt markvannsinnhold begrenser veksten.

- Produktiv skog kan trekke oppover i høyden og nordover.

- Den største trusselen til skoghelse vil være skadedyrangrep og konkurrerende arter.

- Med mindre frost i bakken og med mindre snødekke vil driften blir vanskeligere med eksisterende teknologi.

- Hovedmønsteret i klimaframskrivninger for Norge er høyere temperatur og nedbør. Mer nedbør visse tider på året kan føre til problemer.

- Økt fordampning om sommeren vil kunne gi sommertørke.

- Endringer i fryse-tinesykluser og vind, skogbrann og erosjon vil også kunne føre til skader.

Avskoging

Avskoging bidrar til 17 % av de globale CO₂-utslippene. Dette gjelder først og fremst utviklingsland, og dreier seg i stor grad om skog som hogges eller brennes for å brukes til alternative formål (arealbruksendring). Å brenne skog innebærer at store mengder CO₂ frigjøres til atmosfæren. I tillegg innebærer fjerning av skogen fjerning av et viktig karbonsluk. Skogen er levested for en rekke planter og dyr, og den gir et stort mangfold av råvarer og medisinplanter. Skog sørger for et stabilt klima og forhindrer erosjon og flom.

Fotosyntesen og karbonbinding

Fotosyntesen er grunnlaget for skogens klimabidrag. Trær har evnen til å binde solenergi kjemisk gjennom fotosyntesen. Vann tas opp fra bakken og karbondioksid (CO₂) fra atmosfæren, og ved hjelp av klorofyll i bladene omdannes dette til glukose. Glukose er energirikt, og utgjør både næring og byggemateriale for planten. Av dette følger tre viktige momenter.

1. Så lenge et tre lever vil det ta opp karbondioksid.
2. Fordi karbondioksid omdannes til glukose og på den måten utgjør en byggestein for treet, vil karbonet lagres i treet. Selv etter at treet hogges og anvendes som tremateriale i f.eks. møbler eller hus, er karbonet lagret i treet.
3. Trevirke kan anvendes som energikilde, enten til oppvarming eller som drivstoff.

Som et resultat av en storstilt skogplanting i Norge i forrige århundre, er tilveksten i dag større enn avvirkningen, og skogen spiller en viktig rolle i å fjerne karbondioksid fra atmosfæren. Per 2011 binder skogen i Norge 25 – 30 millioner tonn CO₂ årlig, hvilket utgjør om lag 50 % av de menneskeskapte utslippene i Norge. Uten skogen ville Norges netto utslipp vært dobbelt så stort.

Bioenergi

Anvendelse av trevirke til energi medfører utslipp av karbondioksid, CO₂. Mengden CO₂ som frigjøres vil være den samme om treet brennes, eller om treet brytes ned naturlig (råtner) i skogen. Karbondioksidgassen går inn i det atmosfæriske kretsløpet, og vil i neste omgang tas opp av nye trær. Under betingelsen av at det plantes nye trær og tilveksten er besørget, kan det sies at trevirke som bioenergi er fornybart og karbonnøytralt. Ved å la trevirke erstatte fossilt brensel som energikilde, vil utslipp av CO₂ reduseres.

Bruk av trevirke til energiformål, innebærer følgende muligheter:

• varmeproduksjon
• bioenergi med CO₂-håndtering
• biodrivstoff
• trekull i jord

Substitusjonseffekten (bruk av trevirke som materiale)

Bruk av trevirke som materiale, har en rekke fordeler. I veksten vil trær binde CO₂, og karbon lagres i trevirket. Anvendelse av trevirke vil derfor bidra til å fjerne CO₂ fra atmosfæren i lang tid. Produksjon og transport av trematerialer krever også relativt lite energi, og kan dessuten om nødvendig gjenvinnes som energi etterpå. Av betydning er det også at tremateriale har meget gode isolasjonsegenskaper. Det vil si at både produksjon, bruk og gjenvinning av trevirke i en bygning er energieffektivt. Materialer av betong, stål og aluminium er mer energikrevende i produksjon og i livsløpet. Ved å bytte ut disse med trevirke, vil behovet for fossilt brensel reduseres, og på den måten reduseres utslippene av CO₂.

Faglig uenighet

Det er faglig uenighet i om hva som gir den største gevinsten; å la skogen stå eller et aktivt skogbruk. Fordelen ved å la skogen stå, er at skogen er et viktig karbonsluk og karbonlager. Avvirkning av skog for å utnytte det som materiale eller til energiutnytting, innebærer at skogens evne til å ta opp CO₂ reduseres. Det finnes beregninger som viser at uttak av trevirke til bruk som biobrensel ikke vil redusere, men øke de norske CO₂-utslippene.

Videre er det uvisst hva som skjer med karbonet i jorda. Karbon er ikke lagret bare i selve trærne, men også i jord, torv og humus (50-60 % av karbonet i skogøkosystemet er lagret her). Dette innebærer at bygging av skogsveier, hogst og vedlikehold av grøfter vil frigi store mengder CO₂, og det vil ta mange tiår før skogen får tilbake samme evne til å lagre karbon. Samtidig haster det. For å begrense temperaturøkningen, er det viktig med raske tiltak for å redusere CO₂-utslippene. For å unngå selvforsterkende effekter av et varmere klima, bør utslippene av CO₂ reduseres med 25-40 prosent innen 2020 og med 50-85 prosent innen 2050. I et slikt perspektiv vil det være riktig å la skogen stå.

På den annen side, ved å verne skogen vil man etter noen år, pga. naturlig tilvekst og avdøing, komme til et stadium der opptak av CO₂ tilsvarer utslipp. Forskning ved Norsk institutt for skog og landskap viser at overmoden skog kan gi økte CO₂-utslipp. En produktiv skog og en økning av skogarealet vil derimot kunne gi muligheter for økt opptak av CO₂. I tillegg har forskning vist at albedoeffekten gjør at hogstflater vil reflektere solstrålene og dermed gi en netto avkjølende effekt. Økt oppvarming som et resultat av økt utslipp av CO₂ ved hogst, produksjon og forbrenning av biodrivstoff, overskrides av det avkjølende resultatet som albedoeffekten gir.

Se også

• Skogbruk i Norge
• Klima
• Norges skoger
• Miljøstatus i Norge: Skog og klima