Finér

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stabel av finér

Finér er tynne «ark» av tre og brukes til dekorasjon eller av økonomiske eller konstruksjonsmessige årsaker. Tykkelsen er vanligvis mellom 0,6 og 3 mm mens bredden og lengden av finérarket avhenger av trestokken og produksjonsmetoden. I intarsia brukes flere ulike typer finer for å danne et dekorativt mønster eller bilde. Finér kan brukes som overflatelag på billigere materialer som MDF-, spon- og kryssfinérplater samt massivtre av billigere slag, og senke prisen på produktet og samtidig gjøre det mulig å bruke treslag som det ikke hadde vært økonomisk eller konstruksjonsteknisk mulig å bruke ellers. Videre brukes finér til å produsere kryssfinér der det brukes billigere og ofte tykkere finér. Det mest vanlige er kryssfinérplater, men møbelindustrien utnytter finer til å lage både krumme og dobbelkrumme kryssfinerprodukter. Finér av god kvalitet brukes også til å lage bøylimte lister, noe som ofte finnes i båtinnredninger. Listene lages av finérlag som er orientert i samme retning som limes sammen mens finérlagene sitter i spenn på en mal.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Det finnes tre ulike måter å produsere finér på og hvilken metode som benyttes avhenger av hva finéren skal brukes til.

Saging[rediger | rediger kilde]

Ved saging sages trestokken opp i finérbord på samme måte som trebord sages. Saging er den eldste metode, men benyttes i liten grad idag da det er et svært stort tap av trevirke. Da sagbladets tykkelse er omtrent lik finérens tykkelse blir bare halvparten av en stokk utnyttet.

Skrelling[rediger | rediger kilde]

Ved skrelling mykes stokken først opp i vannbad eller ved damp. Deretter skreller en kniv finérark av stokken ved at stokken roteres mens den presses mot kniven mens en motspiss holder finértykkelsen jevn. I teorien kan stokken skrelles til ett stort ark, men i praksis kuttes finéren opp i mindre ark. Imidlertid kan størrelsen utnyttes ved produksjon av kryssfinérplater.

Ved å ha en eksentrisk rotasjon av stokken kan trestrukturen danne fine mønstre i finéren, noe som utnyttes til å lage finér som utnyttes til dekorative formål.

Skjæring[rediger | rediger kilde]

Ved skjæring sages stokken først i to eller flere deler på langs før den monteres i en bevegelig holder som kan presses mot en kniv og motspiss på samme måte som ved skrelling. Men resultatet blir mer lik saget finér da kniven skjær i samme plan som ved saging. Størrelsen på arket avhenger av stokkens størrelse og hvor mange deler den er saget opp i før skjæringen. Når en stokk skjæres selges finérarkene fra stokken samlet, en blokk, slik at stokkens mønster og farge kan utnyttes dekorativt i det ferdige produkt.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Ann Høydalsnes og Peter Gustavsson (2004). Johan Hval, red. Hobbysnekkerens ABC (Norsk) (1 utg.). Oslo: Landbruksforlaget. s. 510. ISBN 82-529-2796-3.