Viskose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Viskose var egentlig mellomproduktet for å produsere regenererte cellulosefiber, men har etter hvert blitt synonymt med rayon og kunstsilke. Viskose lages av cellulosexantat. Dette er en viskøs, gyldenbrun væske som dannes av cellulose når den blir behandlet med natriumhydroksid for så reageres med karbondisulfid. Denne blandingen blir løst i mer natriumhydroksid og resultatet blir viskose. Viskosen blir ekstrudert inn i et syrebad. Syren regenererer cellulose. Ektruderingen kan gjøres gjennom en slisse for å få cellofan eller dyse for å lage tråder. Viskosefiber lages med en spinrette, en dyse med mange små hull.

Cellulose blir behandlet med lut og karbondisulfid for å danne viskose.

Historie[rediger | rediger kilde]

Viskose ble først lagd av den franske vitenskapsmannen og industribyggeren Hilaire de Chardonnet (1838–1924), oppfinneren av den første kunstige tekstilfiber, kunstsilke) i Échirolles i 1891. Prosessen for fremstilling av viskose ble patentert av tre britiske vitenskapsmenn (Charles Frederick Cross, Edward John Bevan og Clayton Beadle) i 1902.

Cross og hans partnere hadde imidlertid flere ideer og prøvde å lage massive gjenstander som paraplyhåndtak. Det var ikke så vellykket siden gjenstandene ble alt for sprø. De prøvde også å lage viskosefilm, også dette uten hell.

Videre utvikling førte til at vikose ble spunnet til tråd for brodering og kanting. Etter at Samuel Courtauld tok over i 1904 ble viskosefremstilling stor industri. I løpet av 1920- og 1930-årene tok viskose over for tradisjonelt ull og bomull til damestrømper og -undertøy.

Cellulosefilm (cellofan) ble utviklet i Sveits og Frankrike. I etablerte 1913 C.T.A. La Cellophane SA og ti år senere ble DuPont Cellophane Co. startet i USA. I 1935 ble British Cellophane Ltd etablert i Bridgwater, England.

Viskose begynner å tape terreng på grunn av forurensing av karbondisulfid og andre biprodukter fra fremstillingsprosessen. På grunn av dette måtte Bridgewater-fabrikken stenge i 2005.

Fremstilling[rediger | rediger kilde]

Fremstillingsprosessen for å få vanlig viskose er omtrent uendret siden tidlig på 1900-tallet og den gir filament eller spinnetråd.

Cellulosefibrene som anvendes i fremstilling av viskose er svært rene. De kan lages i sulfittprosessen ved at treflisen blir kokt ekstra lenge og man får da dissolving cellulose. Prosessert bomull kan også brukes som råvare. Cellosen blir oppløst i kaustisk soda.

(C6H10O5)n + nNaOH → (C6H9O4ONa)n + nH2O

Løsningen blir presset mellom valser for å få ut overskudd av væske og danner ark. Arkene hakkes eller kuttes opp til pulver. Pulveret «eldes» i kontakt med oksygen. Deretter blir pulveret blandet med karbondisulfid og temperaturen holdes på 20 – 30 °C for å få en kontrollert reaksjon. Det dannes da cellulosexantat.

(C6H9O4ONa)n + nCS2 → (C6H9O4O-SC-SNa)n

Pulveret skifter farge til gult. Det gule pulveret blir løst i lut og det dannes viskose. Viskoseløsningen får stå å «modne».

(C6H9O4O-SC-SNa)n + nH2O → (C6H10O5)n + nCS2 + nNaOH

Etter modningen blir viskoseløsningen filtrert for å fjerne eventuelle forurensninger. Løsningen blir så avgasset for å fjerne luftbobler. Deretter går løsningen til ekstrudering gjennom en mangehullet dyse. Ut fra dysen går den i et syrebad av svovelsyre og man får dannet viskosefiber (filament).

(C6H9O4O-SC-SNa)n + ½nH2SO4 → (C6H10O5)n + nCS2 + ½nNa2SO4

Filamentene trekkes for å rette dem ut. Deretter vaskes de for å fjerne kjemikalierester. Hvis filamenter ønskes stoppes prosessen her. Til slutt kan filamentene kuttes og spinnes til tråd.[1]

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Viskose er en svært anvendlig fiber og gir samme følelse som naturlige fiber. Det kan erstatte silke bomul, ull og lin. Fibrene lar seg lett farge. Viskosetøy er mykt, behagelig og absorberende. Det isolerer kroppsvarme dårlig og gjør det ideelt for anvendelse i varmt og fuktig klima.[2]

Modal er en modifisert viskose med større våtstyrke. Den kan også glanses (merceriseres) som bomull.[3] Vanlig viskosetøy har dårlig holdbarhet, spesielt når det er vått. Det har også den dårligste elastisiteten av alle tøyfiber. Viskose kan bare tørrvaskes, mens modal kan maskinvaskes.[4]

Viskose kan modifiseres til å gi større strekkfasthet, High Tenacity rayon. Den har nesten dobbelt syrke av modal og anvendes f. eks til radialtråd i bildekk.[3].

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rayon Fiber (Viscose) at fibersource.com (engelsk)
  2. ^ Classifications & Analysis of Textiles: A Handbook by Karen L. LaBat, Ph.D. and Carol J. Salusso, Ph.D. University of Minnesota, 2003
  3. ^ a b Ohio State University Rayon Fact Sheet
  4. ^ Textiles, Ninth Edition by Sara J. Kadolph and Anna L. Langford. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall