Papirindustri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Papirindustri utfører masseproduksjon av cellulose, papir og papp, og er en den yngste bransjen innenfor treforedlingsindustrien,. Papirindustrien avløste et papirhåndverk som i Oldtiden og middelalderen ikke maktet å utbre papir og bøker utover en smal elite av brukere. Først med industrialiseringen av papirproduksjonen på 1800-tallet ble papir et produkt som nådde de brede lag av befolkningen, og revolusjonerte kommunikasjonen.

Papirindustrien er kraftkrevende og regnes som prosessindustri. Den har oftere enn andre skogsbaserte industrier (skipsbygging, møvelindustri) vært etablert nær råstoffkilden av vesentlig barskog. Langtransport av råvaren er plass- og kostnadskrevende og har derfor ikke svart seg økonomisk. Derfor ble industrien stor i det nordlige og sørlige barskogbeltet representert ved Norge, Sverige, Finland, Estland, Russland, Japan, Canada, USA, og New Zealand.

I Norge ha papirindustrien vært konsentrert til Østlandet og Trøndelag, med de store skogeierforeningene som pådrivere og etterhvert eiere av fabrikkene. Selskapet Norske Skog er etablert av de regionale skogeierforeningene, mens den norske industrigründeren Wilhelm Gutzeit etablerte private anlegg i Drammen, deretter ved Glomma, i Finland og Russland. Han grunnla det norsk-finske selskapet som senere bar navnet Enso-Gutzeit, dagens Stora Enso. Norske Skog og Stora Enso er i dag blant verdens største papirprodusenter.

Norsk papirindustri har historiske produksjonsanlegg nær utløpene av Otra (Hunsfos), Skiensvassdraget (Union), Drammensvassdraget (Follum, Hurum, Tofte), Haldenvassdraget (Saugbruksforeningen) og Glomma (Peterson), samt i Nord-Trøndelag (Skaun). Lokaliseringen har vært styrt av behovet for tømmerfløting og utskiping.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]