Sicco L. Mansholt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sicco Mansholt (1946)

Sicco Leendert Mansholt (født 13. september 1908 i Ulrum; død 29. juni 1995 i Wapserveen, i dag Westerveld) var en nederlandsk politiker. Han var president i Europakommisjonen fra 22. mars 1972 til 5. januar 1973.[1] Mansholt var sosialdemokrat, opprinnelig medlem av Sociaal-Democratische Arbeiders Partij, senere det etterfølgende Partij van de Arbeid.

Sicco Mansholt var bondesønn, og etter studier i tropisk landbruk dro han til Java i Hollandsk Ostindia, dagens Indonesia, der han arbeidet på en teplantasje. Han returnerte til Nederland i 1936, oppbrakt over hjemlandets styring av kolonien.[1] Sicco Mansholt var selvstendig landbruker fra 1937.

Mansholt deltok i motstandsbevegelsen under den andre verdenskrigen og ble borgermester i Wieringermeer i 1945. Han var Nederlands minister for landbruks- og fiskerisaker fra 1945 til 1958 og i en kort periode av 1948 også økononomiminister.

Mansholt var visepresident i Europakommisjonen og kommisjonær for landbrukssaker fra 1958 til 1972. Hans navn er knyttet til Mansholtplanen fra 1968. Planen innebar rasjonalisering av det europeiske landbruket og reduserte subsidier.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Europakommisjonens internettside besøkt 26. desember 2012
  2. ^ Butter auf die Strasse Der Spiegel, online, besøkt 26. desember 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sicco Mansholt – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Franco Maria Malfatti 
President for EU-kommisjonen
Etterfølger:
 François-Xavier Ortoli