Frederiksted

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over De amerikanske jomfruøyene
Fort Frederik i Frederiksted.

Frederiksted er by på St. Croix som er den del av De amerikanske jomfruøyene, tidligere Dansk vestindia. Grunnlagt på 1750-tallet. Frederiksted har en befolkning på 800 (2004).

Frederiksted domineres som i kolonitiden av det røde og hvite Fort Frederik fra 1750-tallet. Fortet har en særlig historisk betydning både for USA og Danmark-Norge. Herfra kom den første salutt som anerkjennelse for selvstendigheten til Amerikas Forenede Stater i 1776, og det var også herfra generalguvernør Peter von Scholten frigav slavene i juli 1848. Derav dagens tilnavn Freedom City. Både fortet og byen fikk navnet sitt etter Kong Frederik V, men ble i den danske kolonitiden aldri kalt annet en Westenden pga sin beliggenhet på øya.

Historie[rediger | rediger kilde]

Frederiksted oppnådde aldri den heder og ære som dens grunnlegger hadde tiltenkt, og kom helt i skyggen av Christiansted, og ble kun benyttet som havn for plantasjeeierne på øyens vestkyst.

Frederiksted ble likevel skueplass for noen viktige begivenheter i St. Croix's historie. Det var mot Frederiksted de 8000 slavene marsjerte i 1848 for å gjøre krav på øyeblikkelig frigivelse, i stedet for å følge programmet som gikk ut på gradvis frigivelse over 12 år som den danske kongen hadde bestemt. Slavene truet med å gjøre opprør og sette fyr på hele byen. Guvernøren Peter Von Scholten, som var klar over trusselen, leste fra Fort Frederik sin berømte erklæring: "Alle de, der på De Danske Vestindiske Øer ikke er frie, kan fra i dag anse sig for at være frie...".

Dette var starten på en rekke problemer for kolonimakten og plantasjeeierne på St. Croix og 30 år senere i Frederiksted etter flere dårlige innhøstinger og en rekke naturkatastrofer, gjorde de frigitte slavene opprør. Varehusene, pakkhusene og butikkene ble plyndret og satt fyr på. Militære styrker fra Christiansted kom til Frederiksted for å drive opprørerne ut av byen. Opprøret fortsatte i fem dager, mens kampene gradvis forflyttet seg mot landet, og satte fyr på sukkerrafenerier og en rekke gods. Begivenheten gikk over i historien som "Den store ildebrand" i 1878.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]