Ravveien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ravveien nord-sør

Ravveien var handelsrute i oldtiden hvor rav ble fraktet og solgt. I århundrer førte denne handelsruten fra Finskebukta ved Østersjøen i nord og gjennom Europa, ned i den italienske halvøy og til nordkysten av Afrika. Rav var et betydningsfullt råmateriale som ble fraktet fra kystene ved Østersjøen og Nordsjøen, og over land langs elvene Wisła og Dnepr til Italia, Hellas, Svartehavet og oldtidens Egypt for tusener av år siden og lenge etter.

I romersk tid gikk hovedruten fra kysten av Østersjøen og inn i den historiske regionen Preussen ved utløpet av Wisła i dagens Polen og gjennom landet til folket boiere (dagens Tsjekkia og Slovakia) til den nordlige delen av Adriaterhavet ved Veneziabukten. Den egyptiske farao Tutankhamon hadde baltisk rav blant sitt gravgods. Rav ble sendt fra Nordsjøen til Apollons tempel i Delfi som offer. Fra Svartehavet kunne handelen fortsett inn i Asia lang silkeveien, en annen handelsrute i oldtiden.

De gammelprøyssiske byene Kaup og Truso ved Østersjøen var starten på ruten sørover. I Skandinavia ga ravveien antagelig framvekst til den blomstrende nordiske bronsealderkulturen som brakte innflytelse fra Middelhavet til de nordligste områdene i Europa.

Tidligere ble Kaliningrad oblast tidvis kalt for Янтарный край, noe som betyr «ravområdet».

«Nordens gull»[rediger | rediger kilde]

Steder det ble funnet rav i Europa.

Rav er forstenet harpiks som kvae fra bartrær. For at rav skal dannes, må harpiksen ende i havet og ligge der i minst 30–50 millioner år. Etter denne lange perioden uten oksygen, og under trykk, forandrer plantesaften seg, og oljeinnholdet reduseres slik at ravet dannes. Overgangsformer mellom harpiks og rav kalles «kopal», som er et mer porøst materiale enn rav.

Rav var (og er) et verdifullt materiale, som kan brukes til å lage smykker og andre pyntegjenstander. Det fineste ravet er det som skylles opp på stranden, siden dette gjerne er renere enn det som graves opp fra jorden, men i motsetning til andre materialer, er urent rav faktisk vel så verdifullt som rent rav ettersom urenhetene ofte består av insekter eller barnåler (eller deler av slike) som ble innkapslet for millioner av år siden.

Rav har blitt kalt for «Nordens gull» og har fascinert folk siden eldste tider. Rav har gitt navn til en gammel handelsrute som har vært en viktig forbindelseslinje mellom den nordlige delen av Europa med den sørlige delen.

Sentral-Europa[rediger | rediger kilde]

Kjede gjort av rav.

Den korteste og antagelig også den eldste veien unngår Alpeområdet og fører fra kysten av Østersjøen ved Estland gjennom Polen, Schlesien, gjennom Den moraviske porten, fulgte elven Morava inn i Slovakia hvor den krysset Donau til Østerrike ved den romerske militærleiren Carnuntum, vendte seg sørover ned til Aquileia ved kysten av Adriaterhavet. En av de eldste retningene av det siste stadiet av ravveien gikk sør for Donau, merk myten om argonautene, benyttet elvene Sava og Kupa i Kroatia som endte med kort fastlandsvei fra Nauportus (dagens landsby Brod na Kupi) til Tarsatica (Trsat, Rijeka) ved kysten av Adriaterhavet.[1]

Tyskland[rediger | rediger kilde]

Flere veier knyttet Nordsjøen og Østersjøen gjennom dagens Tyskland, særlig fra området til byen Hamburg i nord og videre til Brennerpasset i Alpene, deretter videre sørover til Brindisi i sørenden av Italia og Ambracia i Hellas.

Sveits[rediger | rediger kilde]

Den sveitsiske region indikerer en rekke veier gjennom Alpene, konsentrert rundt Bern og antagelig har sin opprinnelse fra de naturlige grensene ved elvene Rhône og Rhinen.

Nederland[rediger | rediger kilde]

En liten seksjon, inkludert Baarn, Barneveld, Amersfoort og Amerongen, knyttet Nordsjøen til den nedre delen av Rhinen.

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Tre ruter kan bli identifisert som førte fra regioner med rav ved munningen av elven Openia mot Bresse og Bern, krysset Alpene til Sveits og Italia. En annen rute gikk fra funnplasser med rav ved Ambares (i nærheten av Bordeaux) og sørover og inn i Spania over Pyreneene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hamilton, Edith (2011): Mythology. Timeless Tales of Gods and Heroes, ISBN: 9780446574754

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]