Raoul Hausmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Raoul Hausmann (født 12. juli 1886 i Wien, død 1. februar 1971 i Limoges) var en østerriksk-tysk dadaistisk kunstner (maler og skribent)

Raoul Hausmann ble født i Wien som sønn av en maler. Familien flyttet til Berlin da han var 14 år. Han fikk sin første opplæring av sin far. Noen år senere fikk han solgt bilder til tidsskriftene Der Sturm og Die Aktion. Disse virker inspirert av ekspresjonisme med futuristiske overtoner.

Mellom 1918 og 1922 var han sentral i Dada-bevegelsen i Berlin. Han grunnla tidsskriftet Der Dada i 1919. Dette kom ut tre ganger før det opphørte i 1920. Han var på den tid samboende og samarbeidspartner med Hannah Höch. Sammen med Kurt Schwitters prøvde de å få i gang en reaksjon mot det de oppfattet som en polarisering av Berlin-dada. De startet en anti-dada-turne, og besøkte Praha-dadaistene i 1920. Samboerskapet varte til våren 1921.

Han måtte emigrere i 1933, da NS-regimet ganske snart fant at Dada ikke hadde noen plass i deres verdensordning, og stemplet det som "Entartete Kunst". Han dro da til Ibiza, og videre via Zürich og Praha til Paris, der han etterhvert måtte flykte til Sør-Frankrike, hvor han slo seg til ro i Limoges fra 1944.

Verk og arbeider[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet med flere media, og vekslet mellom maleri, collager og tekster med dada-innhold. Sammen med Hannah Höch laget han fotomontasjer, slik at paret fremsto som pionerer på feltet. Arbeidsmåten hadde han utviklet under den første verdenskrigen, parallelt til at han la vekk den tidligere ekspresjonistiske orienteringen.

Diktet «fmsbv» inspirerte Kurt Schwitters til hans «Ursonate», mens Schwitters inspirerte Hausmann til å eksperimentere med lyddikt og typografi. Hausmann var også sentral i arrangementet «Erste Internationale Dada-Messe» (første internasjonale Dada-messe) i Berlin sammen med George Grosz og John Heartfield. Denne messen utgjorde både klimaks og endepunkt for Berlin-dada-bevegelsen.

Etter samlivsbruddet med Hannah Höch sluttet han å lage malerier, og skrev og arbeidet med foto. Han startet på en roman: Hyle i 1926.

Etter krigen tok han opp igjen malingen og arbeidet videre med alle media. Han hadde tallrike utstillinger og opptredener og fremsto som en historisk representant og tolker av dada-bevegelsen.

Enkeltstående verk[rediger | rediger kilde]

  • 1919 – Gurk, Kunstarchiv Arntz, Den Haag
  • 1919 – Mechanischer Kopf – Der Geist unserer Zeit, Centre Pompidou, Paris
  • 1920 – Sentralrommet til "Ersten internationalen Dada-Messe" er rekonstruert i Berlinischen Galerie, Berlin.

Sitat[rediger | rediger kilde]

"O, meine Herren Spießer, Sie sagen, die Kunst sei in Gefahr? Ja, wissen Sie nicht, daß die Kunst eine schöne weibliche Gestalt ist, ohne Kleidung, daß sie darauf rechnet, ins Bett genommen zu werden, oder dazu anzuspornen? Nein, meine Herren, die Kunst ist nicht in Gefahr – denn die Kunst existiert nicht mehr! Sie ist tot." (aus: Der Dada, 1919)

(«Å, mine spissborgerlige herrer, dere sier at kunsten er i fare? Ja, vet dere ikke at kunsten er en vakker kvinnelig skapning, uten klær, som regner med å bli ført til sengs, eller å oppfordre til dette? Neida, mine herrer, kunsten er slett ikke i fare – kunsten eksisterer ikke lengre! Den er død.»)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]