Benedict Arnold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Benedict Arnold

Benedict Arnold (født 3. januar 1740jul./ 14. januar 1741greg., død 14. juni 1801) var general i den kontinentale armé under den amerikanske uavhengighetskrigen. Han er mest kjent for å først være en fremstående general for amerikanerne, for så å skifte side til å ta en post som general for britene under krigen. Han sto bak et komplott for å overgi det amerikanske fortet ved West Point i New York, til britene, men ble avslørt før planen ble gjennomført. Arnold hadde fremstått som en helt tidligere i krigen ved Fort Ticonderoga i 1775 og i slaget ved Saratoga i 1777. Arnold var sterkt i mot å danne en allianse med Frankrike da han hadde opplevd et bittert nederlag i krigen mot franskmenn og indianere (17541763).

Han var skuffet over den kontinentale kongressen og militæret, var under økende personlig gjeld og stod ovenfor korrupsjonsanklager fra de sivile myndighetene i Pennsylvania. Arnold var også under press hjemme fra sin unge andre kone, en britisk lojalist. Han la sin plan i 1780. Dersom den lyktes, ville britiske styrker kontrollere Hudson-dalen og dele de tretten koloniene i to. Komplottet ble oppdaget, men Arnold klarte å flykte til de britiske styrkene i New York hvor han ble belønnet med tittelen brigadegeneral i British Army sammen med en redusert belønning på £6000. I USA er Arnolds navn den dag i dag synonymt med forræderi.