Ulrich von Hassell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ulrich von Hassell under rettssaken, 1944
Minnetavle over von Hassel i Berlin

Christian August Ulrich von Hassell (født 12. november 1881 i Anklam i Tyskland, henrettet 8. september 1944 i Plötzenseefengselet i Berlin) var en tysk politiker, diplomat og antinazist.

Liv[rediger | rediger kilde]

Ulrich von Hassell var sønn av premierløytnant Ulrich von Hassell og Margarete (født von Stosch). Mellom 1899 og 1903 studerte han jus og sosialøkonomi i Lausanne, Tübingen og Berlin. Han var aktiv i Corps Suevia Tübingen. Etter opphold i Tsingtao og London trådte han inn i utenrikstjenesten i 1909.

I 1911 ble han gift med Ilse von Tirpitz, datter av storadmiral Alfred von Tirpitz. De fikk fire barn. Fra 1911 til 1914 var han visekonsul i Genova.

Under første verdenskrig deltok han som kaptein av reserven, og ble sterkt skadet i slaget i Marneslaget 8. september 1914. Under resten av krigen fungerte han som rådgiver og privatsekretær for sin svigerfar Alfred von Tirpitz, som han skrev en biografi over etter krigen. Mellom 1917 og 1920 var han den første direktøren for Verband der Preußischen Landkreise (det prøyssiske kommuneforbundet) i Berlin. I september 1917 var han også en av grunnleggerne av Deutsche Vaterlandspartei, som svigerfaren ble leder for.

Etter krigen og oppløsningen av Deutsche Vaterlandspartei i 1918 ble Hassell medlem av Deutschnationale Volkspartei. Han gikk inn for en nyoppbyggelse av staten i konservative rammer. I de følgende årene arbeidet han igjen i utenrikstjenesten, og var aktiv i Roma, Barcelona, København og Beograd. I 1932 ble han utnevnt til tysk ambassadør i Italia.

I 1933 ble han medlem av NSDAP, etter at alle andre partier var tvunget til å oppløse seg selv eller ble forbudt. Han var motstander av Antikominternpakten fra 1937, og gikk inn for en vestlig-kristelig europeisk enhet. I 1938 ble han tilbakekalt fra sin stilling som ambassadør, etter Blomberg-affæren.

Etter utbruddet av annen verdenskrig deltok han i utarbeidelsen av planer om et kuppforsøk mot Hitler. Hassell fungerte som formidler mellom konservative kretser rundt Carl Friedrich Goerdeler og Ludwig Beck og de yngre antinazistene i Kreisau-kretsen.

I de følgende årene brukte han sin posisjon i styret i den Sentraleuropeiske næringslivsdagen til å føre samtaler med de vestallierte om tiden etter et mulig statskupp. Han utarbeidet sammen med Goerdeler, Beck og Johannes Popitz planer for den indre orden i Tyskland etter et vellykket statskupp. I kuppmakernes planer var Ulrich von Hassell tiltenkt rollen som utenriksminister. Etter 1943 var han imidlertid ikke lenger aktiv i den egentlige kjernen av konspiratorer, og deltok ikke aktivt i 20. juli-attentatet.

29. juli 1944 ble han likevel arrestert. Han satt ved sitt skrivebord og ventet på arrestasjonen. 8. september ble han etter en to dager lang rettssak ledet av Roland Freisler dømt til døden av Folkedomstolen, og samme dag henrettet i Plötzensee.

Literatur[rediger | rediger kilde]

  • Schöllgen, Gregor (2002): Ulrich von Hassell. Ein Konservativer in der Opposition. Beck, München.
  • Hamerow, Theodore S. (1999): Die Attentäter: Der 20. Juli – Von der Kollaboration zum Widerstand. Beck, München.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]