Ewald von Kleist-Schmenzin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ewald Albert Friedrich Karl Leopold Arnold von Kleist-Schmenzin (født 22. mars 1890 i Dubberow, Pommern; død 9. april 1945 i Berlin-Plötzensee) var en tysk konservativ politiker som ble dømt og henrettet som medsammensvoren under 20. juli-attentatet.

Liv[rediger | rediger kilde]

Kleist studerte jus ved Universitetet i Leipzig, senere ved Universitetet i Greifswald. Etter avlagt embetseksamen var han en kort tid i statens tjeneste, men meldte seg som frivillig ved utbruddet av første verdenskrig. På grunn av en begynnende reumatisk lidelse var han bare i aktiv tjeneste en kort periode i starten av krigen. Etter krigen arvet han bestemorens ulike gods, deriblant Schmenzin, og endret navnet til Kleist-Schmenzin.

Under Weimarrepublikken sto Kleist-Schmenzin politisk nær den antidemokratiske høyresiden, han ble medlem av DNVP og hilste både Kappkuppet og ølkjellerkuppet velkommen.

Han engasjerte seg for å gjeninsette Hohenzollerne og handlet mot Weimarrepublikkens Erfüllungspolitik. På grunn av sin konservative grunnholdning, avviste han nasjonalsosialismen, som han betraktet som et nytt forsøk på å virkeliggjøre ideene fra den franske revolusjon. Etterhvert som det ble stadig mer klart at Hitler hadde stø kurs mot krig, søkte Kleist-Schmenzin kontakt med den militære motstandbevegelsen rundt Ludwig Beck. I august 1938, under Sudetenkrisa, reiste Kleist-Schmenzin til London for å undersøke britiske politikeres holdninger til et eventuelt kupp mot Hitler, og å opplyse dem om Hitlers faste beslutning om å gå til krig. Han var også i Stockholm i august 1939, under Polenfelttoget, og diskuterte tyske angrepsplaner og den militære opposisjonen i Tyskland.

20. juli-attentatet hadde han bare befatning med gjennom sønnen Ewald-Heinrich von Kleist-Schmenzin. Etter at attentatet slo feil ble far og sønn arrestert, men sønnen ble satt fri på grunn av bevismangel. Ewald von Kleist-Schmenzin ble henrettet 9. april 1945 i Plötzenseefengselet i Berlin.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bodo Scheurig: Ewald von Kleist-Schmenzin. Ein Konservativer gegen Hitler; Berlin, Frankfurt am Main: Propyläen, 1994; ISBN 3-549-05324-X
  • Gerhard Ringshausen: Ewald von Kleist-Schmenzin; i Widerstand und christlicher Glaube angesichts des Nationalsozialismus; Lüneburger Theologische Beiträge, 3; Berlin 2008; ISBN 978-3-8258-8306-5
  • Genealogisches Handbuch des Adels. Adelige Häuser A, bind 25, bind 117; Limburg (Lahn): C. A. Starke, 1998; ISBN 3-7980-0817-5; s. 219

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bodo Scheurig: Ewald von Kleist-Schmenzin.1994. s.195

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]