Carl Friedrich Goerdeler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Friedrich Goerdeler i 1925
Carl Friedrich Goerdeler under rettssaken i 1944

Carl Friedrich Goerdeler (født 31. juli 1884 i Schneidemühl (Posen), død 2. februar 1945 i Berlin) var en tysk konservativ politiker.

Han ble født i en prøyssisk embetsmannsfamilie som sønn av en dommer, og studerte jus i Tübingen og Königsberg. Etter første verdenskrig, hvor han tjenestegjorde som offiser, ble han medlem av det høyrekonservative tysknasjonale folkepartiet (DNVP), og var mellom 1920 og 1930 2. borgermester i Königsberg. Han ble valgt til overborgermester i Leipzig i 1930. Som en dyktig organisator var han flere ganger på 1920-tallet nevnt som aktuell kandidat til å bli rikskansler, og 1931/32 og 1934/35 var han rikskommissær for prisovervåkning.

Goerdeler var en motstander av nasjonalsosialismen, og spesielt kirkepolitikken og raseideologien. Han engasjerte seg i aktiv opposisjon i første del av tredveårene. Da et monument i Leipzig for den tyskjødiske komponisten Felix Mendelssohn ble ødelagt av nasjonalsosialistene i 1936 mens Goerdeler var på utenlandsreise, engasjerte han seg for å få det gjenoppbygget, men da dette ikke lyktes ham, trakk han seg som overborgermester.

I hemmelighet samlet han konservative politikere som var motstandere av nasjonalsosialismen. De utviklet en fremtidig konstitusjon og en liste over hvem som skulle sitte i en fremtidig regjering. Goerdeler ble imidlertid kritisert av noen for sin motstand mot å drepe Hitler, for sitt ønske om å gjeninnføre monarki og sin sterke antikommunisme.

Goerdeler var tiltenkt som ny rikskansler av kuppmakerne bak 20. juli-attentatet. Allerede 17. juli 1944 ble det imidlertid utstedt en arrestordre på Goerdeler. Han klarte å flykte, men ble fanget 12. august samme år etter å ha blitt forrådt av en krovert. Han ble dømt til døden av Volksgerichtshof, men ble først torturert gjennom flere måneder av Gestapo, som håpet å få navnene på flere konspiratorer. Han ble henrettet ved halshugging den 2. februar 1945 i Plötzensee-fengslet i Berlin.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]