Wilhelm Leuschner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wilhelm Leuschner på tysk frimerke fra 1964

Wilhelm Leuschner (født 15. juni 1890 i Bayreuth, død 29. september 1944 i Plötzenseefengselet) var en tysk fagforeningsmann og sosialdemokratisk politiker.

Han ble medlem av SPD i 1913. Etter krigstjeneste under første verdenskrig ble han innvalgt i bystyret i hjembyen Darmstadt i 1919. I 1924 ble han innvalgt i den hessiske landdagen, og i 1928 ble han innenriksminister i Hessen. I denne stillingen gikk han bl.a. inn for utbyggingen av Autobahn.

Leuschner var samtidig en overbevist motstander av nasjonalsosialismen. Etter at han offentliggjorte NSDAP-mannen Werner Bests planer om å gripe makten, ble han Bests personlige fiende og et viktig fiendebilde for mange nasjonalsosialister.

I januar 1933 ble Leuchner innvalgt i styret i den tyske fagforeningen, og i april samme år ble han presset til å av som hessisk innenriksminister. Han fungerte samtidig som faktisk leder av den tyske fagforeningen, og avviste bestemt et samarbeid med nasjonalsosialistene. I mai 1933 ble han derfor fengslet første gang. I juni ble han fengslet på nytt, mishandlet og holdt i fengsler og konsentrasjonsleirer i et år.

Minnemedalje over Leuschner utgitt av delstaten Hessen i forbindelse med tjueårsdagen for hans henrettelse

I juni 1934 ble han så løslatt, og begynte arbeide med å bygge opp et nettverk av antinazister. Han overtok i 1936 et lite verksted hvor den illegale fagforeningsledelsen møttes. Leuschner hadde kontakter til Kreisau-kretsen og fra 1939 også til Carl Friedrich Goerdelers konservative antinazistiske gruppe. Etter det planlagte statskuppet mot Hitler var det meningen at Leuschner skulle bli visekansler under Goerdeler. Etter at 20. juli-attentatet mislyktes ble Leuschner 16. august 1944 arrestert og dømt til døden av Folkedomstolen. Han ble henrettet 29. september i tukthuset Berlin-Plötzensee.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]