Johannes Popitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johannes Popitz i 1934

Johannes Popitz (født 2. desember 1884 i Leipzig, død 2. februar 1945 i Plötzenseefengselet) var en tysk politiker og antinazist. Han var medlem av riksregjeringen og prøyssisk finansminister.

Han var sønn av en farmasøyt, og studerte jus og statsvitenskap i Lausanne, Leipzig, Berlin og Halle.

Mellom 1914 og 1919 var han sekretær i det prøyssiske indreministeriet, og fra 1919 til 1929 arbeidet han i riksfinansministeriet, fra 1925 som statssekretær. Han ble i 1922 også utnevnt til honorærprofessor i skatterett og finansvitenskap ved universitetet i Berlin. I 1932 ble han riksminister uten portefølje og kommissarisk leder av det prøyssiske finansministeriet. 21. april 1933 ble han utnevnt til prøyssisk minister.

Popitz ble først medlem av NSDAP og mottok partiets utmerkelse i 1937. Hans avvisning av nasjonalsosialismen begynte da han så hvordan jødene ble forfulgt. Han søkte om avskjed i 1938, men det ble ikke innvilget.

Den monarkistisk og nasjonalkonservativt innstilte Popitz begynte deretter å engasjere seg i den konservative opposisjonen mot det nasjonalsosialistiske regimet. Han utarbeidet en «midlertidig statslov» for Carl Friedrich Goerdeler, som skulle tre i kraft etter at Hitler var avsatt.

For å forsøke å oppnå en legal og ublodig maktovertagelse kontaktet Popitz sommeren 1943 Heinrich Himmler, og forsøkte å overtale ham til innlede forhandlinger med vestmaktene. På dette tidspunktet vegret imidlertid Himmler seg for å etterkomme forslaget.

Popitz ble av 20.juli-konspiratorene rundt Claus von Stauffenberg tiltenkt rollen som finans- og kulturminister. Etter at attentatet 20. juli mislyktes ble Popitz dagen etter arrestert og 3. oktober 1944 dømt til døden av Folkedomstolen under ledelse av Roland Freisler. Dommen ble fullbyrdet 2. februar 1945.