Peter Yorck von Wartenburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Yorck von Wartenburg
Født13. nov. 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oleśnica Mała
Død8. aug. 1944[5][6]Rediger på Wikidata (39 år)
Plötzensee
BeskjeftigelseJurist, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Utdannet vedRheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
FarHeinrich Yorck von Wartenburg
MorSophie Yorck von Wartenburg
SøskenPaul Graf Yorck von Wartenburg
Irene Yorck von Wartenburg
NasjonalitetDet tyske riket
Medlem avCorps Borussia Bonn[7]

Peter greve Yorck von Wartenburg (født 13. november 1904 i Klein-Öls ved Ohlau, Niederschlesien, død 8. august 1944 i Plötzensee) var en tysk jurist og offiser som var delaktig i 20. juli-attentatet mot Hitler. Han ble for sin medvirkning dømt til døden og henrettet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Grev Yorck von Wartenburg under rettssaken i Volksgerichtshof etter 20. juli-attentatet

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han tilhørte en slekt av schlesiske godseiere, og var oldebarn av de prøyssiske generalene prins Louis Ferdinand av Preussen og grev Johann David Ludwig Yorck von Wartenburg, samt av filosofen Paul Yorck von Wartenburg.

Etter abitur (artium) i Kloster Rossleben (Thüringen) studerte han fra 1923 jus i Bonn og Breslau.[trenger referanse] Under studiet ble han medlem av studentorganisasjonen Corps Borussia Bonn, hvor mange sønner av den tyske høyadelen, deriblant den senere keiser Wilhelm II, hadde vært medlem.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1927 ble han dr. jur. med arbeidet Die Haftung der Körperschaften des öffentlichen Rechtes für Maßnahmen der Arbeiter und Soldatenräte, og tok i 1930 assessoreksamen. Deretter virket han som assessor, og ble 1932 tilknyttet østhjelpen (Osthilfe). Fra 1934 arbeidet han ved overpresidiet i Breslau og 1936 ved kommissariatet for prisdannelse.

I 1938 ble han ved en familiesammenkomst kjent med sin fjerne slektning grev Helmuth James von Moltke. Dermed kom han i kontakt med personer i det konservative miljøet som var motstandere av regimet, som sin fetter grev Berthold Schenk von Stauffenberg og Adam von Trott zu Solz. Også med Fritz-Dietlof von der Schulenburg og grev Ulrich Wilhelm Schwerin von Schwanenfeld diskuterte han Tysklands forfatning etter nasjonalsosialismen.[trenger referanse]

Opposisjon[rediger | rediger kilde]

Ved begynnelsen av annen verdenskrig var han løytnant og adjutant ved et panserregiment. Hans motstand mot regimet og avvisning av krigen forsterket seg etter at broren døde i krigen. I 1940 var han med i gruppen som grunnla Kreisau-kretsen (Kreisauer Kreis). I 1942 ble han tilknyttet rustningsministeriet, da en skade gjorde at han ikke kunne tjenestegjøre ved fronten. Da Moltkes leilighet i Berlin ble ødelagt i et bombeangrep i 1943, flyttet han inn hos Yorck v. Wartenburg i Hortensienstraße 50 i Berlin-Lichterfelde.

Etter at Moltke ble arrestert og etter nærmere kontakt med Claus von Stauffenberg, gikk Yorck v. Wartenburg inn for at attentatplanene raskt måtte settes ut i livet.

Av kuppmakerne var Yorck v. Wartenburg tiltenkt rollen som statssekretær for visekansler Wilhelm Leuschner. Etter at attentatet mislyktes, ble han arrestert dagen etter og 8. august samme år dømt til døden. Han ble hengt samme dag i Plötzenseefengselet.

Peter Yorck von Wartenburg var gift med Marion Winter. Hun satt noen måneder i fengsel etter at ektemannen ble dømt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Peter Graf Yorck von Wartenburg, Munzinger IBA 00000005691, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 169041970[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id yorck-von-wartenburg-peter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ books.google.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ books.google.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Biografisches Corpsalbum des Corps Borussia zu Bonn 1821–2008[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marion Gräfin Yorck von Wartenburg: Die Stärke der Stille. Erzählung eines Lebens aus dem deutschen Widerstand; Köln 1984 (ISBN 3-87067-717-1)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]