Stor-Berlin

Kart over Stor-Berlin som viser den planlagte, men for størstedelens vedkommende ikke realiserte utvidelser av Berlins undergrunnsbane.

Det opprinnelige Berlin (mørkerødt) og Stor-Berlin (lyserødt).

Stor-Berlin (tysk: Groß-Berlin) er en betegnelse for det Berlin som ble skapt i 1920 gjennom kommunesammenslåinger. En rekke omkringliggende kommuner og forsteder, også flere selvstendige byer, ble innlemmet i Berlin. Loven for dannelsen av en ny bykommune Berlin (tysk: Gesetz über die Bildung einer neuen Stadtgemeinde Berlin), også kalt Stor-Berlin lovene, ble vedtatt av regjeringen i Fristaten Preussen for å gjøre Berlin til en selvstendig, administrativ delstat. Før reformen var Berlin en del av provinsen Brandenburg, som omkranset byen. Etableringen av Stor-Berlin gjorde det mulig å føre en felles politikk for hele byen, og medvirket blant annet til at Berlin ble et kulturelt sentrum i Europa på 1920-tallet.

Reformen førte til at byens befolkning økte til rundt 4 millioner, mens arealet vokste fra 66 km² til 883 km². Stor-Berlin bestod av 20 administrative bydeler eller Verwaltungsbezirke):

• Fra det gamle Berlin eller Alt-Berlin: Mitte, Tiergarten, Wedding, Prenzlauer Berg, Kreuzberg og Friedrichshain.
• Fra de tidligere selvstendige forstedene: Charlottenburg, Spandau, Wilmersdorf, Schöneberg, Neukölln, Köpenick og Lichtenberg.
• Nye områder: Pankow, Reinickendorf, Steglitz, Zehlendorf, Tempelhof, Treptow og Weißensee.

I 2001 gikk bydelene gjennom en reform, og idag består byen av 12 administrative bydeler. Bortsett fra en del mindre endringer, er det likevel fortsatt grensen for Stor-Berlin som utgjør det moderne Berlins grense.