Petra (Jordan)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Al Khazneh er en av de mest forseggjorte strukturene i Petra.
Panorama over Petra.

Petra var en oldtidsby som var nabateernes hovedstad og senter for karavanehandel. Nylige utgravninger har vist at det var beboernes evne til å kontrollere vannforsyningen som ledet til at ørkenbyen kunne oppstå ved å skape en kunstig oase. Byen hadde sin storhetstid fra ca. år 400 f.Kr. til ca. år 300 e.Kr. Etter ca. 1300 har byen gått i glemmeboka inntil den ble «gjenoppdaget» av den anglo-sveitsiske oppdageren Johann Ludwig Burckhardt (også kjent under pseudonymet Sheikh Ibrahim Ibn Abdallah) i 1812, selv om beduinene i området hele tiden har visst om og brukt hulene.

Byens ruiner ligger ved tettstedet Wadi Musa (Moses dal) i Jordan, omtrent midtveis mellom Dødehavet og Akababukta, i nærheten av Wadi al-Arab. Byen befinner seg i en smal dal omgitt av sandsteinsklipper; adgangen til byen er gjennom en 2 km lang kløft som blir smalere og smalere, dypere og dypere, helt til man kommer ut ved Al Khazneh (Skattkammeret) (Se illus). Fjellet her er sandstein i nesten alle regnbuens farger men røde farger dominerer.

Den er kjent for fasadene og hulene som er hugd ut direkte fra fjellet og store klippeblokker. Det er en generell enighet blant forskere om at hulene og fasadene utgjør gravkammer for eminente personer i nabateernes tid. Området inneholder også rester av bygninger fra senere tider.

Petra ligger langs kongevegen som går fra Kairo (Heliopolis) til Syria og videre til øvre deler av Eufrat.

Oldtidsbyen ble oppdaget i 1812 av den sveitsiske oppdageren og orientalisten Johann Ludwig Burckhardt.

I en global avstemming som ble avsluttet 6. juli 2007 ble stedet valgt som ett av de moderne underverkene. Byen er bl.a. brukt som kulisse i filmen Indiana Jones og det siste korstog.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Petra – bilder, video eller lyd