Baibars
| Baibars al-Bunduqdari بيبرس البندقداري Sultan av Egypt og Syria |
|||
|---|---|---|---|
 Baibars ikon fra 1260 |
|||
| Navn: | al-Malik al-Zahir Rukn al-Din Baibars al-Bunduqdari Abu al-Futuh | ||
| Regjeringstid: | 1269 – 1. juli 1277 | ||
| Født: | 1223, Krim | ||
| Død: | 1. juli 1277, 54 år gammel, Damaskus | ||
| Ektefelle(r): | Flere | ||
| Barn: | Syn døtre og tre sønner, inkludert de senere sultanene As-Said Barakah og Badr al-Din Solamish | ||
Al-Malik al-Zahir Rukn al-Din Baibars al-Bunduqdari Abu al-Futuh (1223-1. juli 1277; arabisk: الملك الظاهر ركن الدين بيبرس البندقداري), vanligvis kjent som Baibars eller Baybars (بيبرس ), kallenavn Abu al-Futuh (أبو الفتوح), var kiptsjaktyrker fra Krimhalvøya som ble mamelukksultan av Egypt og Syria. Han var en av de muhammedanske kommandantene for styrken som beseiret Ludvig IX av Frankrikes sjuende korstog og han ledet baktroppen for den egyptiske hæren i slaget ved Ayn Jalut i 1260, hvor mamelukkene påførte mongolene et betydelig nederlag, og som blir regnet som et av verdenshistoriens vendepunkter.
Baibars' styre markerte starten på mamelukkenes dominans i det østlige middelhavsområdet og styrket holdbarheten på mamelukkenes militære system. Han klarte å endelig få fjernet korsfarerne fra Syria og å forene Syria og Egypt til én mektig stat som var i stand til å forsvare seg mot både korsfarerne og mongolene. Som sultan brukte Baibars også en kombinasjon av diplomati og militære handlinger som gjorde at mamelukkene kunne utvide sitt rike.
| Forgjenger: Saif ad-Din Qutuz |
 Sultan av Egypt og Syria |
Etterfølger: As-Said Barakah |
 |
Commons: Kategori:Baibars – bilder, video eller lyd |
