Pavelig bulle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bulle fra pave Callistus II i 1122 angående benediktinerklosteret i Millstatt.
Bulle fra 1469 om Millstatt-klosteret.
Bula Prima institutionis dicti Collegii. Cum praerrogativis, et libertatibus, cum anexiones aliquorum praestimoniurum utstedt av pave Julius II i 1505.
Med Exurge Domine (Bulla contra errores Martini Lutheri et sequacium = Bulle mot vranglæreren Martin Luther og hans tilhengere) fra 1520 truet paven Leo X kirkereformatoren Luther med bann .
En pavelig bulle utstedt av Urban VIII i 1637 forseglet med en bulle av bly.

En bulle er et pavelig skriv som er utstedt i en spesiell anledning.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Navnet kommer fra latin bulla, som opprinnelig var en rund plate av metall, som i sin tur hadde fått navnet fra latin bullire ('å koke') fordi den kunne minne om en boble som flyter på vann. Ordet ble i middelalderen tatt i bruk om de store blyseglene som pavelige og kongelige dokumenter ble utstyrt med, og derfra ble det omkring det 13. århundre overført til selve dokumentet.

Navnet bulle ble fra 13. til 15. århundre brukt om de fleste dokumenter som ble utstedt av pavene, uansett hvilken form de hadde. Men fra 15. århundre begynte man å skille skarpere mellom forskjellige typer dokumenter, og en bulle ble da definert som et apostolisk brev med blysegl. Det kjennetegnes også ved at paven alltid skriver under som «episcopus, servus servorum Dei» («biskop, Guds tjeneres tjener»).

I noen få tilfeller er blyseglet erstattet med et forgylt segl; det mest kjente eksemplet er bullen hvor pave Leo X ga Henrik VIII av England tittel Defensor Fidei ('Troens forsvarer'), en tittel de britiske monarker fortsatt bruker til tross for at reformasjonen førte til brudd med pavestolen.

Utover seglet er det ingen forskjell mellom en bulle og et apostolisk brev, og det er ingen klare retningslinjer for når man skal bruke det ene eller det andre, med ett unntak: Proklamasjonen av et jubelår utstedes alltid som en bulle. Dette er i dag så godt som det eneste bruksområde for buller.

Bannbulle[rediger | rediger kilde]

Ordet bannbulle brukes ofte om en bulle som inneholder en ekskommunikasjon. Dette er ikke noe egentlig begrep innenfor den pavelige administrasjon, men er velkjent blant annet fra omtalen av bullen Decet Romanum Pontificem, i hvilken Martin Luther ble bannlyst av pave Leo X den 3. januar 1521.

Eksempler på pavelige buller[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]