Paul III
| Paul III Paulus III | |||
|---|---|---|---|
_-_National_Museum_of_Capodimonte.jpg) | |||
| Født | 29. feb. 1468[1][2] Canino, Lazio | ||
| Død | 10. nov. 1549[1][2] (81 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1519–), pave | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Pisa | ||
| Partner(e) | Silvia Ruffini | ||
| Far | Pier Luigi Farnese Seniore | ||
| Mor | Giovanna Caetani | ||
| Søsken | Giulia Farnese | ||
| Barn | Costanza Farnese (utenomekteskapelige barn) Ranuccio Farnese (utenomekteskapelige barn) Pier Luigi Farnese (utenomekteskapelige barn) | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
| Dåpsnavn | Alessandro Farnese | ||
| Innsatt | 13. oktober 1534 | ||
| Forgjenger | Klemens VII | ||
| Etterfølger | Julius III | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Paul III (født 29. februar 1468 i Canino i Latium i Kirkestaten, død 10. november 1549 i Roma), født som Alessandro Farnese, var pave fra 1534 til sin død i 1549. Han innkalte konsilet i Trient i 1545.
Han var en viktig kunstens fremmer. Det var til pave Paul III at Nicolaus Copernicus dediserte sitt banebrytende astronomiske verk De revolutionibus orbium coelestium. Han var også den første paven som utnevnte kardinaler in pectore.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Alessandro Farnese stammet fra en gammel adelsslekt: Ætten Farnese tilhørte landadelen og hadde ved krigstjeneste og miltære som condottieri vunnet anseelse, penger, gods og forleninger. Alessandro Farnese var eldste sønn av Pier Luigi I Farnese, Signore di Montalto (1435–1487) og hans hustru Giovanna Caetani,[3] et medlem av Huset Caetani som også hadde produsert pave Bonifatius VIII.
Alessandros humanistiske utdannelse bli gitt ham ved Universitetet i Pisa og ved Lorenzo de' Medicis hoff.[4] Han fikk utdannelse til apostolisk notar, og ble tilsluttet den romerske kurie i 1491.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Pave Alexander VI utså i 1493 Alessandro Farnese til kardinaldiakon med Santi Cosma e Damiano som tittelkirke. Det ble ansett at det var Farneses søster Giulia, som hadde vært elskerinne til pave Aleksander VI, som hadde utøvet sinn innflytelse til sin brors gunst slik at hanble kardinalskreert. På folkemunne i Roma kunne man derfor av og til høre karakteristikker av ham som «Borgias svoger» (pave Alexander var en Borgia-pave), likesom man hånet Giulia som «Kristi brud». Enda verre var tilnavnet «Kardinal Fregnese» (en vri på navnet hans til det kvinnelige kjønnsorgan).[5]
Som biskop av Parma kom kardinalen under innflytelse fra sin generalvikar Bartolomeo Guidiccioni. Dette førte til at den fremtidige pave og far til en rekke barn avbrøt sitt forhold med sin elskerinne og vendte sin energi mot reformen av bispedømmet Parma.[6]
Under pave Klemens VII (1523–34) ble han kardinalbiskop av Ostia og dekan for kardinalskollegiet.
Pave[rediger | rediger kilde]
I 1534 ble den da 67-årige kardinalen valgt til pave. Som sådan iakttok han en forsiktig, avventende holdning og skaffet seg ingen nære betrodde.
I løpet av en tiårsperiode fullførte han med fremgang det diplomatiske kunststykke å balansere mellomn kong Frans I og keiser Karl V. Hans grenseløse nepotisme førte til at han gang på gang la hindringer i veien for Karl Vs fullstendige seier over protestantismen i Tyskland.
Pave Paul III påbegynte den store katolske reform ved å utnevne en del reformvenner til kardinaler. Gjennom fremfor alt kardinal Gasparo Contarini lot han så utarbeide et «tankeskrift om den kirkelige reform» (Consilium de emendanda ecclesia).
I 1540 stadfestet Paul jesuittordenen. I 1542 utsendte han bullen Licet ab initio, som gjenopprettet den pavelige inkvisisjon og markerte den katolske kirkens vending til en målbevisst kamp mot all protestantisme. Samme år begynte han en stor offensivt mot protestantismen i Italia. Etter at de fredelige utjevningsforsøkenes tid var over i og med religionssamtalen i Regensburg i 1541, tok Paulus den av ham tidligere fryktede, av Karl V ønskede, konsilistanken i egne hender og sammenkalte i 1545 det under pavelig ledelse stående motreformatoriske konsilet til Trient (tridentinerkonsilet).
Pave Paulus III hviler i Peterskirken. Hans gravmonument ble utført av Guglielmo della Porta.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X ( 1475-1521) *1513
- Pave Paul III (1468-1549) *1519[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 41, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 7. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Loughlin, James. "Pope Paul III." The Catholic Encyclopedia. Vol. 11. New York: Robert Appleton Company, 1911. 10 Sept. 2014
- ^ Verellen Till R. Pope Paul III (Alessandro Farnese) Oxford Art Online
- ^ Martin Gayford, Michelangelo: His epic life, p. 71
- ^ "Pope Paul III", Reformation 500 Concordia University Arkivert 11. september 2014 hos Wayback Machine.
- ^ www.catholic-hierarchy.org farn.html, lest 10. november 2021
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 |
Forgjenger: Klemens VII |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Julius III |