In eminenti apostolatus specula
In eminenti apostolatus specula var en pavelig bannbulle som ble ustedt av pave Klemens XII den 28. april 1738. Bannbullen forbød katolikker i å bli medlemmer av frimureriet.
Paven skrev at medlemskap i frimurerlosjer «ble utbredt i det vide og brede og daglig vokste i styrke», og at losjene var åpne for menn av enhver religion eller sekt som sverget troskap om hemmelighold. Bannbullens kjerne er formulert slik:
Det er i kriminalitetens natur å bedra seg selv og å vise seg selv frem gjennom dens ledsagende protester. Disse allerede nevnte samfunn eller forsamlinger har på denne måte forårsaket den største mistanke i de troendes sinn, og alle kloke og hederlige menn har avgitt den samme dom over dem som moralsk fordervede og perverterte. For dersom de ikke utførte onde handlinger, ville de ikke hatt et såpass stort hat mot lyset.
Bullen fortsetter med å omtale rykter fra flere regjeringer som oppfattet frimureriet som en trussel mot sin egen eksistens. Disse regjeringene hadde «hederlig eliminert» slike sammenslutninger. De private reglene som knyttet medlemmene sammen, kunne ifølge bullen føre til «at de ikke overholdte verken sivile eller kanoniske sanksjoner.»
Som resultat ble enhver katolsk deltagelse i frimureriet forbudt, og katolske biskoper ble bedt om å bekjempe det, «såvel som inkvisisjonen [som gransket] kjetteri». Frimureriet ble mistenket for kjetteri, delvis på grunn av sitt hemmelighold.
Før 1983 ble katolikker som tilsluttet seg frimurerlosjer straffet med ekskommunikasjon. Den 26. november 1983 ble ekskommunikasjonen erstattet av et interdikt.[1][2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Catholic Encyclopedia: Excommunication
- ^ Office of the Sacred Congregation for the Doctrine of the Faith: Declaration on Masonic Associations, Roma, 26. november 1983