Diracligningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Diracligningen er en bølgeligning som beskriver relativistiske partikler med masse m og spinn 1/2. Den blev fremsatt av P.A.M. Dirac i 1928 og har følgende matematiske form:

-i\hbar {\partial \psi \over \partial t} = 
    i\hbar c \,\Bigg(\alpha_1 {\partial\psi \over \partial x} + 
          \alpha_2 {\partial\psi \over \partial y} + 
          \alpha_3 {\partial\psi \over \partial z}\Bigg) + 
          mc^2 \beta \,\psi .

Til forskjell fra andre bølgeligninger, som er annen ordens partielle differensialligninger, er Diracligningen en første ordens partiell differensialligning i alle variable, d.v.s. både i x, y, z og t.

Diracs bølgefunksjon \psi er til forskjell fra Schrödingerligningens bølgefunksjon, ikke en enkelt kompleks funksjon av x, y, z og t, men representerer 4 forskjellige komplekse funksjoner av x, y, z og t, som en kaller \psi_1, \psi_2, \psi_3 og \psi_4. Disse fire komponentene av bølgefunksjonen lot Dirac være elementene i en 4 x 1 søylematrise ved at han skrev:

\psi = \begin{matrix} \psi_1\\
                      \psi_2 \\
                      \psi_3 \\
                       \psi_4 \end{matrix} .

Størrelsene \alpha_1, \alpha_2, \alpha_3 og \beta lot han stå for komplekse 4 x 4 matriser, som han fant seg imellommåtte tilfredsstille følgende 10 ligninger:

\alpha_1^2 = I

\alpha_2^2 = I

\alpha_3^2 = I

\beta^2 = I


\alpha_1\alpha_2 + \alpha_2\alpha_1  = 0

\alpha_1\alpha_3 + \alpha_3\alpha_1  = 0

\alpha_2\alpha_3 + \alpha_3\alpha_2  = 0

\beta\alpha_1 + \alpha_1\beta  = 0

\beta\alpha_2 + \alpha_2\beta  = 0

\beta\alpha_3 + \alpha_3\beta  = 0 ,

som han fant kunne løses ved å skrive:

.....

flere matrisier siden ...

matematikkstubbDenne matematikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)