Fermion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Partikkelfysikk
Teorier
Standardmodellen
Kvantemekanikk
Kvantefeltteori (QFT)
Kvanteelektrodynamikk (QED)
Kvantekromodynamikk (QCD)
Den spesielle relativitetsteorien
Vekselvirkning
Sterk kjernekraft
Elektromagnetisme
Svak kjernekraft
Gravitasjon
Fargekraft
Elementærpartikler
Elementærpartikkel
Kvarker
Oppkvark
Nedkvark
Særkvark
Sjarmkvark
Bunnkvark
Toppkvark
Lepton
Elektron
Positron
Nøytrino
Myon
Tau
Foton
Graviton
Gluon
Andre partikkeltyper
Proton
Nøytron
Boson
Baryon
Meson
Hadron
Fermion
Egenskaper
Energi
Bevegelsesmengde
Elektrisk ladning
Spinn
Paritet
Isospinn
Svakt isospinn
Fargeladning
Kjernefysikk
Atom


Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander. Derfor følger de Paulis utelukkelsesprinsipp og oppfyller Fermi-Dirac statistikken. Spinn-statistikk-teoremet angir at fermioner har halvtallig spinn. En måte å se for seg spinn på er at partikler med 1/2 spinn, dvs. fermioner, må roteres med to hele rotasjoner for å returnere dem til deres opprinnelige tilstand.

Alle elementærpartikler er enten fermioner eller bosoner. Partikler som er satt sammen av fermioner kan enten være bosoner (slik som mesoner) eller fermioner (slik som baryoner) avhengende av deres sammenlagte spinn.

Elementærpartiklene som materie består av er fermioner som tilhører enten kvarkene (grunnstenene i protoner og nøytroner) eller leptonene (slik som elektroner). Paulis utelukkelses-prinsipp for fermioner er årsaken til at elektronskallene i atomer er stabile, noe som gjør kompleks kjemi mulig. Det tillater også degenerert materie å være stabilt under ekstreme trykk.

Eksempler på fermioner:

[rediger] Se også

Personlige verktøy