Royal Irish Academy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Royal Irish Academy (RIA) (irsk Acadamh Ríoga na hÉireann, norsk Det kongelige irske akademi), basert i Dublin, er et uavhengig, akademisk institutt for hele øya Irland som fremmer studier og fortreffelighet i humanistiske og sosiale vitenskaper, og har for tiden (per 2011) 404 medlemmer, valgt i anerkjennelse av deres vitenskapelige prestasjoner. Akademiet ble etablert i 1785 og gitt kongelig charter i 1786.[1] Fram til slutten av 1800-tallet var akademiet også eieren av hovedsamlingen av nasjonale oldtidsgjenstander. Det bevarte og oppbevarte sin samling av arkeologiske gjenstander og tilsvarende objekter, som omfattet blant annet berømte gjenstander som Tara-brosjen som i dag er huset i Irlands nasjonale museum i Dublin, men har fortsatt en meget betydelig samling av oldtidsmanuskripter.

Medlemskap[rediger | rediger kilde]

Valgt til medlemskap av Det kongelige irske akademi er en offentlig anerkjennelse av akademisk fortreffelighet. Det er den fremste akademiske ære i Irland. De som er valgt kan benytte betegnelse «MRIA» etter navnet sitt. Kriteriene for å bli valgt er et betydelig bidrag til vitenskapelig forskning som er vist i kandidatens publiserte akademiske arbeid. For å bli valgt må kandidaten være foreslått og anbefalt av fem eksisterende medlemmer. For tiden blir tyve medlemmer valgt hver år, jevnt delt mellom vitenskapene og humanistiske fagene. Medlemskap er kun tilgjengelig for de som er bosatt i Irland.

Æresmedlemskap kan bli tildelt personer som har kommet med framragende bidrag til deres akademiske fag, men som vanligvis er gitt til personer som bor utenfor øya Irland. Minst to eksisterende medlemmer må fremme og anbefale en kandidat for æresmedlemskap. Disse medlemmene kan titulere seg med betegnelsen «Hon. MRIA» etter navnet.

Et utvalg æresmedlemmer[rediger | rediger kilde]

Forskningsprosjekter[rediger | rediger kilde]

Akademiet administrerer et antall av høyprofilerte vitenskapelige forskningprosjekter.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Akademiet er blant de eldste utgiverne i Irland, noe som begynte i 1787. Akademiet utgir for tiden seks vitenskapstidsskrifter, inkludert Ériu, et akademisk tidsskrift for irskspråklige studier, oppkalt etter gudinnen Ériu, den eponymiske moderopphavet til Irland i henhold til irsk mytologi. Akademiet forskningsprosjekter utgir også serien Irish Historic Towns Atlas, dokumenter om irsk utenrikspolitikk, Foclóir na nua-Ghaeilge (ordbok for moderne irsk), ordbok for middelalderlatin fra Keltiske kilder, og Ny undersøkelser av øya Clare.

Akademiet er forpliktet til å utgi arbeid som ikke bare har betydning for forskningen i seg selv, men som også har betydning for samfunnet generelt. Eksempler er Flashes of Brilliance av Dick Ahlstrom, og Judging Dev av Diarmaid Ferriter. Begge disse har blitt fulgt av enten TV- eller radioserier.

Biblioteket[rediger | rediger kilde]

Det akademiske biblioteket har den største samlingen av irske manuskripter på gammelirsk i verden.[2] Det er et viktig forskningssenter for studier som dekker irsk historie, språk, arkeologi og irsk vitenskapshistorie. Biblioteket er hjem for en latinsk psalter (bønnebok) fra 500-tallet, Cathach (bønnebok) til den hellige Columba av Iona, etter sigende kopiert av Columba selv.[3]

Biblioteket har også det personlige biblioteket til dikteren Thomas Moore og den filologiske samlingen til språkforskeren Osborn J. Bergin.

Academy House[rediger | rediger kilde]

I 1852 flyttet akademiet til sin nåværende bolig i nummer 19 i Dawson Street i Dublin 2, kjent som «Academy House». Det er bygget en gang rundt 1750 og bygningen har en del fine gipsdekorer og et vakkert møterom formgitt i 1854 av Frederick Clarendon som i dag benyttes for konferanser, utstillinger og offentlige tilstelninger. Academy House huset tidligere også mange av Irlands stolteste nasjonale skatter, blant annet Ardagh Hoard, et metallarbeid fra 700-tallet, og Tara-brosjen. I 1890 overførte akademiet sine samlinger til det da nylig etablerte Irlands nasjonale museum.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Harbison, Peter (2003): «Royal Irish Academy» i: Lalor, Brian (red): Encyclopaedia of Ireland, Dublin: Gill & Macmillan, ss 948-949.
  2. ^ Raifeartaigh, T.O. (1985): The Royal Irish Academy: A bicentennial history 1785-1985, Dublin: Royal Irish Academy
  3. ^ An Cathach, Jones' Celtic Encyclopeida
  4. ^ Irlands nasjonale museum, hjemmeside

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Vitenskapskomiteer[rediger | rediger kilde]

Komiteer for humanitære og sosiale vitenskaper[rediger | rediger kilde]

Forskningsprosjekter[rediger | rediger kilde]