Den ville jeger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den ville jeger er et vandresagn, velkjent i Tyskland og Danmark, men er også dokumentert i noen få norske varianter fra Nordmarka og Ringerike. I vandresagnkatalogen er det klassifisert som «ML 5060 The Fairy Hunter ». I kortform er innholdet slik:

Noen tømmerhoggere, som ligger ved bålet i skogen om natta, får se ei barbent jente med utslått hår springe for livet like forbi dem. Etter kommer to store svarte hunder halsende i sporet hennes. Etter en stund hører de et skudd og så blir det stilt. Senere får de se en stor, svær kar med kullsvart skjegg i lysskjæret fra bålet. Han har de to bikkjene i kobbel og en svær muskedunder på aksla. På ryggen hans henger jenta som en annen skutt hare med beina sammenbundet og tredd inn på børsepipa.

I de tyske og danske variantene av sagnet går det klarere fram at både jegeren og byttet er overnaturlige skapninger. Mannen kan være en gjenganger etter en ugudelig jeger som ikke engang lot viltet i fred på den hellige juledag, mens kvinnen gjerne blir omtalt som alvepike eller trollkjerring. I mange av de danske variantene er hun en gammel kone med bryster så lange at hun kaster dem i kors over skuldrene for at de ikke skal hindre henne i å løpe. Denne sagntypen tilhører en europeisk sagnsyklus med uklare grenser og som også omfatter våre norske sagn om oskoreia.

Se også[rediger | rediger kilde]