Ganding

Ganding, av og til skrevet ganning, er en avledning av et gammelt nordisk ord som var knyttet til den norrøne seiden. Fra 1500-tallet, og særlig i nordafjelsk folketro, er ordet blitt brukt om trolldomskunster og tryllemidler knyttet til samer. «Å gande» eller «å sette gand» vil i dagens tradisjon si å utøve trolldom, nemlig med å kaste vondt over folk, helt abstrakt.

Utvikling

Middelalderkildene nevner bare substantivet gandr (m.). Det kunne ikke i seg selv bety «trolldom», men ble brukt om en åndeutsending, gjerne utsendt i transe, og som kunne utrette alle slags ærend, bla. å skaffe opplysninger og gjøre skade på folk. Betydningen «trolldom» og ordene ganding og verbet gande ser ut til å ha utviklet seg fra dette i seinmiddelalderen. Det er ikke belagt i middelalderkilder at gandr skal ha betydd «spiss kjepp» eller «tryllestav», trass i vanlig oppfatning. Likevel er det sannsynlig at gandr opprinnelig (etymologisk) har betydd «stav (til å støte med)». (Forbindelsen med betydningen «åndeutsending» er i så fall at åndeutsendingar kunne ha en slik «støtefunksjon».) Det er òg belagt at man kunne ri i gandreið («gandritt») på staver, på samme måte som heksene i seinere tradisjon.

Ganding har særlig blitt forbundet med samer. Tegningen viser en samisk noáidi («sjaman») med sin «magiske» runebomme (meavrresgárri) på 1700-tallet. Illustrasjon fra Knud Leems bok Beskrivelse over Finnmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse utgitt i København i 1767

• I folketradisjon fra 1500-tallet og framover var det fortsatt mest snakk om «en gand», men da var betydningen endret fra «åndeutsending» til «trolldomsprosjektil», noe som bare gjorde skade. I denne betydningen var gand synonymt med «finnskott», «trollskott», «alvskott», «tyre» m.m. Dette var forheksede pinner, kvister, piler, hårballer, (gand)fluer og annet som trollkyndige, særlig samiske noaider, kunne «skyte» eller sende etter mennesker og dyr for å ramme dem med ulykker, sjukdom eller død.
  Det ble hevdet at samer og andre kunne sende slik gand over store avstander og til og med spre sjukdom med nordavinden til Frankrike, England og Danmark. Olaus Magnus (1490–1557) beskriver trolldomsprosjektilene som små blypiler. Ifølge 16-1700-tallskilder til samisk religion fikk noaidene gandfluer av den store åndefuglen Vuokko, trolig snøugla. Fra 1800-tallet er det kjent at smarte kremmere har utnyttet folketroen om trolldomsprosjektiler og laget «gand» i form av små fettkuler som inneholder en sammenrullet, tilspisset fjærbit. Etter at disse fettkulene intetanende er fortært, og fettet løser seg opp, vil den skarpe fjæra springe ut og såre offeret innenfra. Norske bønder skal ha kjøpt slike gander av samene for å skade kuene til uvennene sine.

Gand i betydningen «trolldomsprosjektil» finner vi i folketradisjonen helt til midten av 1900-tallet. Parallelt til dette finner vi fra seinmiddelalderen og framover ordene «ganding» og «å gande». De er sekundære, betydde lenge «å sende gand = trolldomsprosjrktil». Først på 1900-tallet kom dagens betydning av «ganding» og «å gande», som er «å kaste vondt over folk (helt abstrakt)»

Fenomenet ganding blir særlig tillagt samene. For eksempel ble kong Christian IV av Danmark-Norge angivelig utsatt for ganding på en tur til Vardø i 1599, og 30 samer ble henrettet for trolldom og hekseri i prosessene som fulgte på 1600-tallet, ifølge historikeren Rune Blix Hagen i Tromsø. Overtroen om farlige samer levde så seint som inn på 1950- og 60-tallet, da barn i Nord-Norge kunne bli advart mot «lapper» fordi «de driver med ganding». Også i 2012 er ganding en levende del av folketroen i Finnmark.

• Gandferd eller gand-reið var i norrøn tid og i nordnorsk folketro et hekseritt eller en oskorei gjennom lufta. Gandferda kunne også forstås som en storm av gjenferd, mens ordet gandreið betegnet selve luftrittet. Ordet gand betød opprinnelig en spiss stav som hekser og trollkjerringer brukte, og det er blitt foreslått at gandferden dermed er ett av opphavene til forestillingen om hekser som rir på sopelimene sine.

• Gandflue er betegnelsen på en flue som ble utsendt for å skade folk og fe. Dikterpresten Petter Dass (~1646-1707) omtalte samenes gand som mørkeblå Beelzebubs fluer.

• Gandpose var en skinnpose der hekser og heksemestere oppbevarte tryllemidler som negler, hår, knokkelbiter, kirkegårdsjord og annet med angivelig trolldomskraft.

Annet

• I 2012 antok FRP-politikeren Thorvald Aspenes at han hadde blitt syk som følge av ganding etter et besøk på Sametinget. Apenes fikk senere en beklagelse etter opplevelsen.

Se også

• Finnskott, alvskott, tussebit
• Heks
• Sjaman
• Noaide
• Trolldom
• Voodoo

Litteratur

• Heide, Eldar, 2006: Gand, seid og åndevind. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen.

Eksterne lenker

• Om ganding og annen samisk trolldomskunst
• Doktorgradsavhandling om gand
• Samisk trolldom
• Hekseprosessene i Finnmark
• Om trolldom og ganding i eldre tid
• Oppslagsordet «Gand» i Ordbog over det danske sprog (på dansk)
• Oppslagsordet «Gan» i Svenska Akademins ordbok (på svensk)
• Om norske og samiske skadekuler i det kulturhistoriske tidsskriftet Fataburen fra 1922