Edith Carlmar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Edith Carlmar (Edith Mary Johanne Mathiesen, født 15. november 1911, død 17. mai 2003) var en norsk skuespiller og filmregissør. Hun var den første kvinnen som laget film i Norge. Hun er kjent for spillefilmer som Fjols til fjells, Aldri annet enn bråk, og Ung flukt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Carlmar vokste opp på østkanten i Oslo. Hun ble født utenfor ekteskap, noe som var vanskelig på den tiden. Moren var en fattig syerske som måtte sette datteren bort til en fosterfamilie, og de hadde mange barn og liten plass. Seks år gammel kom Carlmar tilbake til sin mor, som hadde fått en leilighet hvor det var plass til begge to.

Edith Carlmar gikk på danseskole, og debuterte som danser da hun var 15 år gammel. I forbindelse med teateret møtte hun Otto Carlmar, som hun giftet seg med da hun var 18 år gammel. Fra 1936 arbeidet hun som skuespiller, først ved Trøndelag Teater og senere ved Det Nye Teater. Hun ble kjent med Lillebil Ibsen og mannen hennes, Tancred Ibsen, som introduserte henne til filmverdenen. Edith Carlmar samarbeidet med ham i produksjonen av Gjest Baardsen og Tørres Snørtevold, og ble svært interessert i det nye mediet.

I 1949 startet hun sammen med mannen Carlmar Film A/S, og begynte å skrive manus, regissere og produsere filmer. De lagde bl.a. oslofilmene Bak kulissene, Kirker i Oslo, Langåra – et sommerparadis, Oslo bymuseum og Vann og kloakk. I løpet av ti år lagde de også ti spillefilmer, fra mørke drama til komedier. De ble godt mottatt av publikum og filmkritikere, men flere av dem skapte moralsk forargelse. Debutfilmen Døden er et kjærtegn handlet om kjærlighet utenfor ekteskapet, mens Ung flukt fra 1959 med en nakenbadende Liv Ullmann førte til mye oppstyr, og ble til og med debattert i Stortinget.

Aldri annet enn bråk, som handlet om fembarnsfamilien Bråten på ett rom og kjøkken, var en sosialrealistisk skildring. Den omarbeidede teaterkomedien Fjols til fjells med Leif Juster ble en publikumssuksess som fremdeles vises på norsk fjernsyn.

Etter de ti filmene trakk Carlmar seg tilbake som regissør. Hun tok etter hvert mindre roller i skuespill og filmer. I 1994 fikk hun Amandas ærespris, og i 2001 fikk hun Norsk Filmforbunds ærespris for arbeidet sitt for norsk film.

Fra 2010 er Edith Carlmarprisen blitt opprettet for å hedre henne, og første mottaker var filmklipperen Zaklina Stojcevska.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Skuespiller[rediger | rediger kilde]

Regissør[rediger | rediger kilde]

Regissør kortfilm[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]