Nepal Kamyunishta Parti (Masal)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Artikkelen inngår i serien om
Kommunismen i Nepal
Np-mao.gif

Nepal Kamyunishta Parti (Masal) (Communist Party of Nepal (Masal), Nepals Kommunistiske Parti (Masal) – parentesen betyr fakkel) var et kommunistisk parti i Nepal, leda av Mohan Bikram Singh, som blei stifta i 1983 og slått sammen med et annet parti i 2002.

Etter at majoriteten brøyt ut i 1985 og danna NKP (Mashal), var det opprinnelige NKP (Masal) ei tid kjent som NKP (Masal) C.O.C..

To mindre kommunistpartier som brøyt ut av NKP (Masal) brukte samme navn i en kort periode, før de slo seg sammen med andre og større partier. Årstallet markerer når de brøyt ut av det opprinnelige NKP (Masal):

NKP (Masal) stiftes[rediger | rediger kilde]

Mohan Bikram Singh, en veteran fra det opprinnelige Nepals Kommunistiske Parti på 1950-tallet, har hele tida vært den dominerende lederen i NKP (Masal).

I 1950-åra var han partileder i sitt hjemdistrikt i åsene i det vestlige Nepal, bl.a. i distriktet Rukum', der radikale kommunistiske partier har stått sterkt hele tida siden. Det gjelder spesielt de partietne Singh har tatt initiativ til, eller som har splitta seg fra disse partiene. (NKP (Maobadi) starta opprøret i 1966 og har sitt sterkeste feste i distriktet Rolpa, som på 1950-tallet var en del av Rukum.)

I 1974 organiserte han, sammen med Nirmal Lama, stiftelsen av et nytt, revolusjonært parti som bygget på marxismen-leninismen Mao Zedongs Tenkning, NKP (Chautho Mahadhiveshan). (Parentesen betyr fjerde landsmøte.) Dette partiet blei det største og viktigste kommunistpartiet i landet på 1970-tallet. (For den delen av partihistoria, se artikkel om NKP (Chautho Mahadhiveshan).)

NKP (Masal) blei stifta i november 1983 etter at Mohan Bikram Singh blei kasta ut av NKP (Chautho Mahadhiveshan) av Nirmal Lama. (Andre sier at Singh ikke ønska å delta i en intern partidebatt og forlot NKP (CM) for å stifte sitt eget parti.) En stor del av det opprinnelige partiet fulgte med over i Singhs nye parti. Blant dem som fulgte Singh var Prachanda.

Motsetningene mellom Singh og Lama handla bl.a. om at Singh prinsipielt avviste ethvert samarbeid med Nepals Kongressparti, og kanskje også om at Lama ikke totalt avviste deltakelser i folkeavstemninger og valg under det kongelige diktaturet.

Bruddet var svært bittert, med gjensidige beskyldninger om at den andre parten var agenter for India, for politiet, slottet osv.

NKP (Masal) og RIM: Nepals mest radikale kommunistparti[rediger | rediger kilde]

I London i 1984 var NKP (Masal) med på å stifte Revolutionary Internationalist Movement (bedre kjent som RIM), et internasjonalt forbund av revolusjonære maoistpartier. Den faktiske organisatoren var et lite parti i USA, Revolutionary Communist Party, men den viktigste attraksjonen var at det peruanske partiet som var internasjonalt kjent som Sendero Luminoso (egentlig navn Partido Comunista del Perú) var med. Sendero leda på den tida et stort opprør i Peru som blei fulgt med interesse av revolusjonære av alle avskygninger over hele verden. Medlemskapet til Sendero Luminoso ga RIM prestisje. De fleste andre partiene som var tilstede var stort sett nokså små og ukjente.

RIM hadde som erklært oppgave å skape væpna revolusjon overalt i Verden, og å etterhvert lage en ny Kommunistisk Internasjonale bygd på marxismen-leninismen-maoismen. (Formuleringa maoismen blei ikke tatt i bruk før noe seinere, fordi den vanlige terminologien blant ortodokse tilhengere av Mao var å kalle hans ideologi for Mao Zedongs Tenkning). RIM mente også at det hadde vært en kontrarevolusjon i Kina etter at Mao døde, og at Kina nå var et kapitalistisk diktatur.

Baburam Bhattarai var NKP (Masal)s representant i RIM.

Medlemskapet i RIM symboliserte at Singh og hans Masal blei oppfatta som ytterste venstre i Nepal: Det mest radikale og revolusjonære kommunistpartiet i et land med mange radikale kommunister.

Flere splittelser. Demokratiopprøret i 1990[rediger | rediger kilde]

Etter mindre enn to år brøyt majoriteten av partimedlemmene, leda av Mohan Pokharel Vaidya, ut av Singhs NKP (Masal) og laga et parti med et navn så likt at det ofte har ført til forvirrining: NKP (Mashal). (Parentesen betyr også i dette tilfellet fakkel, bare stavet på en litt annen måte, både på nepali og engelsk.) Prachanda blei med over i det nye partiet, der han seinere blei generalsekretær.

Foran demokratiopprøret i 1990 samla et flertall av nepalske kommunistpartier seg i en front som blei kjent som ELF, som sammen med Nepals Kongressparti kom til å dominere opprøret.

Singhs NKP (Masal) danna sammen med utbryterne i Prachandas NKP(Mashal] og mindre grupper, en radikal venstreopposisjon til ELF og Kongressen, som fikk navnet Samyukta Rashtriya Janaandolan, også kjent under den engelske forkortelsen UNPM.

UNPM tok opp igjen kommunistenes og venstredemokartenes gamle krav, om at løftet fra 1951 om valg på ei konstitusjonell forsamling nå måtte holdes. Grunnova måtte slå fast folkesuvereniteten: Folket og ingen konge skulle være æverste myndighet i Nepal. Staten måtte være sekulær og likestille alle religioner, ikke offisielt hinduisk, som den hadde vært fra den diktatoriske kongelige grunnlova i 1962. Kompromiss med kongen var uakseptabelt, målet var republikk.

UNPF gikk også inn for mer militante aksjoner, og leda bl.a. en folkemengde som forsøkte å storme det kongelige slott 6. april.

Etter at demokratiopprøret var over og ULF og Kongressen hadde gjort de kompromissene med kongestyret som UNPF var mot, sprakk både UNPF og NKP (Masal).

Singhs NKP (Masal) avviste prinsipielt å stille til parlamentsvalga i 1991. Dette førte til at Baburam Bhattarai sprengte seg ut med ei mindre gruppe tilhengere og laga sitt eget NKP (Masal).

Flere revolusjonære, promaoistiske partier som ville stille til valg, Prachandas NKP (Mashal), NKP (Chautho Mahadhiveshan) leda av Nirmal Lama og B. Bhattarais NKP (Masal), slo seg sammen til et nytt parti: NKP (Ekda Kendra) (parentesen betyr enhetssenteret).

NKP (Masal)s valgboikott i 1991[rediger | rediger kilde]

At Singhs NKP (Masal) boikotta valget i 1991 var forutsigelig, ut fra de standpunktene Mohan Bikram Singh hadde tatt tidligere.

Venstrefløya i det gamle Nepals Kommunistiske Parti hadde hele tida krevd at løftet fra revolusjonen i 1951 om ei folkevalgt grunnlovsgivende forsamling måtte innfris. Da kong Mahendra utlyste valg i 1959 uten å holde dette løftet, men isteden proklamerte ei ny grunnlov rett før valget som i praksis ga kongen avgjørende makt, gikk venstrefløya i NKP inn for valgboikott. Etter kong Mahendras statskupp i 1960 fikk Singh flertall i partiet for at kravet nå måtte være republikk, og at ei grunnlovsgivende forsamling skulle velges. Dette hadde også vært ei hovedsak på programmet til de to partiene han hadde stifta etterpå, NKP (Chautho Mahadhiveshan) og NKP (Masal).

Demokratirevolusjonen i 1990 endte uten at disse krava var innfridd. Ei ny grunnlov var alt vedtatt på høsten. Der var Nepal definert som et monarki, der kongen bl.a. har kommandoen over hæren. Bestemmelser for unntakstilstand, som gjorde at kongen kunne ta makta fra parlamentet, fantes som i 1959. På noen punkter var grunnlova tilmed dårligere enn den fra 1959 – det står bl.a. at Nepal er en hinduisk stat, noe både de radikale sekularistene og de religiøse minoritetene var sterkt mot.

At Singh i denne situasjonen gikk inn for aktiv valgboikott, var derfor ikke uventa.

Men dette blei også av samtidige kommentatorer oppfatta som et varsel om at partiet var rede til å starte væpna revolusjon. Dette var jo programmet til RIM, der NKP (Masal) var medlem. Flere kommentarartikler sammenlikna NKP (Masal) med Sendero Luminoso som også avviste valg, og gjorde opprør isteden.

Prachandas, B. Bhattarais og N. Lamas NKP (Ekda Kendra) blei på denne tida oppfatta som mindre revolusjonært, bl.a. fordi dette partiet jo skulle stille til valg.

Singhs NKP (Masal) gjennomførte en aggressiv valgboikottlinje der partiet hadde styrke til det, og forsøkte bl.a. å jage vekk valgarbeidere fra andre partier.

Valgboikotten ga også synlige utslag i de vestlige distriktene der Singh tradisjonelt hadde stått sterkt. Valgdeltakelsen var den laveste i landet.

Men alt i alt var den ingen framgang. Den gjorde ikke noe sterkt intrykk på folk, mens valgfronten til NKP (Ekta Kendra), Samyukta Janamorcha Nepal (også kjent som SJM), gjorde det svært godt, også i Singhs gamle kjerneområder, og blei 3. største parti i parlamentet. To mindre kommunistiske partier blei også representert.

NKP (Masal) blir parlamentaristisk - 1991 til 1999[rediger | rediger kilde]

I den nærmeste tida etter 1991 deltok NKP (Masal) i demonstrasjoner som ofte blei voldsomme. Politiet skøyt med skarpt, og det var mange dødsofre. Som regel demonstrerte partiet sammen med NKP (Ekta Kendra).

I 1994 sprakk NKP (Ekta Kentra) sprakk i to. En majoritet, leda av Prachanda og Baburam Bhattarai, blei nå til NKP (Maobadi). Dette flertallspartiet var i begynnelsen innstilt på å stille til valg i 1994, men etter at det tapte den juridiske kampen mot minoritetspartiet, leda av Nirmal Lama, om retten til valgnavnet SJM, beslutta det å ikke stille. I februar 1996 starta maoistpartiet det programmet deres kalte folkekrigen.

I de samme åra så det ut som om NKP (Masal) gikk presis motsatt vei. Mens NKP (Maobadi) først tenkte å stille til valget i 1994 og så trakk seg, så det ut som om NKP (Masal) hadde lyst til å stille til valg, men ikke helt kunne bestemme seg for å gjøre det uten forbehold. Partiet stilte en del formelt uavhengige kandidater i 1994, og fikk valgt inn 3.

I 1996 blei NKP (Masal) ekskludert av RIM for å ikke støtte folkekrigen i Nepal. NKP (Maobadi) blei tatt opp som fullt medlem av RIM. Sendero Luminoso hadde på denne tida tapt opprøret i Peru og var gått i oppløsning som parti. RIM, som trengte et framgangsrikt maoistisk opprørsparti som medlem for å bevare sin internasjonale revolusjonære legitimitet, gjorde nå Prachandas parti til sin store internasjonale stjerne. Mens RIM i andre land har hatt flere konkurrerende partier som medlemmer, var det i denne situasjonen ikke lengre plass for Singhs parti i Nepal.

Foran parlamentsvalget i 1999 hadde NKP (Masal) og NKP (Maobadi) nærmest bytta plass. Nå var det maoistene som hadde fatta et prinsipielt vedtak om å boikotte valg, og delvis også hindra valgkampen og gjennomføringa av valget der de sto sterkt. NKP (Masal) derimot, danna en egen valgfront, Rashtriya Jana Morcha, som fikk valgt inn 5 representanter. Nå var det deres tur til å være det største kommunistiske småpartiet i det parlamentet som Singh få år før mente det var prinisppielt feil å delta i.

NKP (Masal) mellom maoistopprørerne og kongehuset[rediger | rediger kilde]

6. april 1999 brøyt ei ny gruppe seg ut av NKP (Masal). Den var leda av av Dinanath Sharma, og fortsatte å kalle seg det samme som morpartiet. Shamas NKP (Masal) ville boikotte valget i 1999 og støtte det væpna opprøret. Partiet innleda samarbeid med NKP (Maobadi) og gikk seinere inn der.

Dinanath Sharma blei medlem av NKP (Maobadi)s politbyrå. Våren 2005 dukka han opp i nyhetene som en nær medarbeider av Baburam Bhattarai som hadde mista alle posisjoner og angivelig skulle være internert i samband med partikampen. Han fikk igjen postene i partiet sommeren 2005 sammen med Bhattarai.

Det virker som om NKP (Maobadi) på denne tida forsøkte å vinne over større deler av NKP (Masal). Utbruddet demonstrerer også dette partiets dilemma:

Historisk var det rekna som det mest radikale og revolusjonære kommunistpartiet i landet. I følge partiprogrammet var NKP (Masal)s oppgave å starte folkekrig for å gjennomføre nydemokratisk revolusjon. Nå gjorde et annet maoistisk parti akkurat det. Hvordan kunne det da ha seg at NKP (Masal) tok avstand fra denne prosessen, og isteden omfavna det parlamentet det kort tid før hadde fordømt?

Formelt sett var NKP (Masal) det partiet som sto NKP (Maobadi) nærmest. Så man på programmene skulle man tro de to partiene ville akkurat det samme. NKP (Masal)s svar blei at de var for å utløse folkekrigen, men dette var feil tidspunkt. Dessuten var ikke NKP (Maobadi)s folkekrig den riktige folkekrigen. Singh sa f.eks. at maoistenes opprør hjalp kongen i hans forsøk på å ta tilbake all makt, og at det tjente Indias interesser.

Dette problemet fantes i større eller mindre grad i alle de legale kommunistiske partiene. Maoistenes programposter var populære. Dette gjaldt de sosiale problemene som ikke var blitt løst etter 1990, som jordspørsmålet, undertrykkinga av kvinner, lavkaster, nasjonale og religiøse minoriteter osv., og det gjaldt forholdet til kongedømmet. Folkekrig var dessuten en populær parole, sjøl i det moderate og sosialdemokratiske UML, som tross alt hadde vært et ekstremt radikalt maoistisk parti for bare 20 år siden. Alle fikk problemer med at maoistene nå gjorde det alle disse partiene hadde snakka om, men aldri gjort noe med.

Men problemet var størst i NKP (Masal), fordi dette partiet programmatisk var mer revolusjonært og sto maoistene sosialt nærmere enn alle andre.

NKP (Masal) fortsatte å kalle maoistenes kamerater, som det gjaldt å vinne over. I parlamentet stemte deres representanter sammen med de andre små kommunistpartiene (men ulikt det store, moderate kommunistpartiet UML) mot antidemokratiske unntakslover, tiltak for å trappe opp krigen osv.

Det motsetningsfylte i denne politikken blei illustrert av at NKP(Masal) den 14. august 2001 organiserte et møte mellom de legale kommunistpartiene, inklusive UML, og NKP (Maobadi), nær Siliguri i Vest-Bengal, India.

Der foreslo Prachanda at partiene skulle gå sammen med maoistene om å kjempe for en valg av en grunnlovsgivende forsamling og republikk. Dette var krav som Singh hadde kjempa for i over 50 år, og de hadde vært med i programmet til NKP (Masal) fra starten. NKP (Masal ) avslo.

Veksten av maoistpartiet og dets folkekrig pressa Singh og hans parti til å i praksis ta avstand fra de mest sentrale delene av NKP(Masals) politikk.

NKP (Ekda Kendra Masal) 2002 - 2006[rediger | rediger kilde]

Etter at Nirmal Lama døde i 2000, slo hans parti NKP (Ekda Kendra) seg sammen med NKP (Masal) til et nytt parti, som fikk navnet NKP (Ekda Kendra Masal), med Mohan Bikram Singh som generalsekretær.

NKP (Masal) var den største gruppa i det nye partiet, som i hovedsak førte NKP (Masal)s politikk og dilemmaer videre.

I mai 2006 sprakk NKP(EKM) i to igjen. Det virker som om splittelsen i hovedsak fulgte skillelinjene mellom de to partiene som slo seg sammen i 2002, med det forbeholdet at flere tidligere Singh-tilhengere nå fulgte den andre fløya.

Høsten 2006 var det enda et brudd i anti-Singh-delen av partiet. Igjen kan det se ut som om tidligere Singh-tilhengere brøyt med tidligere Singh-motstandere.

Se også[rediger | rediger kilde]