Nepal Kamyunishta Parti (Chautho Mahadhiveshan)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nepal Kamyunishta Parti (Chautho Mahadhiveshan) (Communist Party of Nepal (Fourth Convention), Nepals Kommunistiske Parti (fjerde landsmøte)), kommunistparti i Nepal fra 1974 til 1990.

NKP (CM) var det største og viktigste kommunistpartiet i landet på 1970-tallet. Dets første leder var Mohan Bikram Singh, fra 1983 Nirmal Lama.

Partiet var begynnelsen på en familie av kommunistpartier som etterhvert ga opphav til NKP (Maobadi).

Forhistorie - Central Nucleus[rediger | rediger kilde]

Etter at kong Mahendra gjorde statskupp seinhøstes 1961 og forbøy alle politiske partier, blei Nepal Kamyunishta Parti splitta opp og gikk i oppløsning.

Partiets generalsekretær Keshar Jung Rayamajhi blei ekskludert, og laga sitt eget parti, NKP (Rayamajhi). Resten av partiet fortsatte å splittes opp, til majoriteten i 1968 danna et nytt parti, NKP (Pushpa Lal), som også fortsatte å splittes opp.

Det landsomfattende partiapparatet fungerte ikke i illegalitet. Mange regionale grupper fortsatte å arbeide hver for seg, uten kontakt med noen partisentral.

I denne situasjonen kom Mohan Bikram Singh ut av fengsel. Han tok kontakt med flere andre gamle partiledere, og i desember 1971 stifet de Central Nucleus (Den Sentrale Kjerna) for å gjenforene kommunistpartiet. Ledelsen var, i tillegg til Singh, Man Mohan Adhikari og Sambhu Ram. Blant andre som var med var Nirmal Lama, som blei Singhs nære medarbeider.

Sentralkjerna forhandla med Pushpa Lal Shestra om å få med hans parti. Men forhandlingende stranda, bl.a. fordi Pushpa Lal ønska at de andre skulle bli med i hans parti, han var ikke villig til å gå inn som en av flere parter i et nytt parti. Et annet viktig stridspunkt var at Shestra ville samarbeide med Nepals Kongressparti mot det kongelige diktaturet. Singh var fra mange år tilbake en prinsipiell motstander av samarbeid med Kongressen, som han så som en representant for det aggressive og ekspansive India.

(Ifølge noen opplysninger forsøkte også Jhapeli-gruppa å få forbindelse med Sentralkjerna, men blei avvist. Det er kjent at Singh kritiserte Jhapeli-gruppa skarpt på denne tida.)

NKP (Chautho Mahadhiveshan) stiftes i 1974[rediger | rediger kilde]

Følgen av de mislykka forhandlingene, var at Mohan Bikram Singh, sammen med Nirmal Lama, stifta et nytt parti i september 1974, på et hemmelig sted i India.

(Andre ledere av Central Nucleus blei ikke med på dette. Man Mohan Adhikari f.eks., stifta etterhvert sitt eget parti.)

Partiet fikk tilnavnet fjerde landsmøte fordi det gamle Nepals Kommunistiske Parti hadde hatt tre landsmøter som partistifterne anerkjente (det siste i 1962). Partinavnet betydde altså at NKP (CM) regna seg som en fortsettelse av det gamle partiet, som fortsatte der det slapp.

Politisk bygde partiet på marxismen-leninismen-Mao Zedongs Tenkning, og hadde som mål å få til et væpna bondeopprør, for å gjennomføre en nydemokratisk revolusjon etter Maos oppskrift.

NKP (CM) blei raskt det største og viktigste kommunistpartiet i Nepal.

På partiets konferanse av distriktssekretærer i 1979 foreslo den nye generalsekretæren, Nirmal Lama, at partiet skulle trene geriljasoldater, proletarisere kadrene, skape baseområder, gå til aksjon mot lokale svinldere, og ta initiativ til et jordbruksopprør. Dette nokså ortodokse maoistiske forslaget om å forberede en revolusjon blei vedtatt.

Opprøret i 1979, og folkeavstemninga i 1980[rediger | rediger kilde]

Før noen av de revolusjonære partiene kom noen vei med revolusjonsforberedelsene, brøyt det ut et spontant opprør, der både NKP (CM) og NKP (m-l) kom til å spille ei viktig rolle.

Etter store gatedemonstrasjoner blei kong Birendra nødt til å love reformer i det kongelige diktaturets politiske form, Panchayat-systemet. Han lovet også ei folkeavstemning i 1980 om Panchayat-systemet skulle bestå eller bli erstatta av parlamentarisk flerparti-demokrati.

Nirmal Lama hadde utvikla en politikk under opprøret som hadde forent de fleste andre kommunistgruppene. Han samarbeida særlig med NKP (m-l) og NKP (Pushpa Lal) (som nå var leda av Pushpa Lal Shestras enke, Sahana Pradhan).

Nå gikk han i spissen for å få venstresida til å skape aksjonsfellesskap for å sørge for at folkeavstemninga blei fri og rettferdig. Alle viktige kommunistpartier samla seg i en bevegelse for fem krav som skulle sørge for at avstemninga blei rettferdig.

Disse krava blei avvist av kongen. Panchayat-alternativet vant også avstemninga, etter en svært ensidig valgkamp med godt begrunna mistanker om valgfusk. Kongen blei likevel nødt til å innføre reformer, bl.a. direkte valg til folkevalgte forsamlinger, som ga mye større rom for opposisjonelle partier utover 1980-tallet.

I NKP (CM) blei Lama nå utsatt for skarp kritikk, fordi han, tross at krava ikke var blitt innfridd, gikk inn for å delta i folkeavstemninga. En grunn til kritikken skal også ha vært at han gikk inn for samarbeid med Nepals Kongressparti, som også agiterte for å stemme nei til Panchayat-systemet. Mohan Bikram Singh var for boikott av folkeavstemninga.

Nirmal Lama måtte gå som generalsekretær i partiet. Men den nye partiledelsen fant ut at ei rein boikottlinje i praksis ville bety å støtte kongen, og kom derfor til å drive en slags agitasjon for å stemme nei til kongens forslag, likevel.

Splittelser og tilbakegang på 1980-tallet[rediger | rediger kilde]

Tross partiets viktige rolle i 1979 og 1980 kom de indre motsetningene til å føre til splittelser og tilbakegang.

Til grunn for det lå nok også at det blei synlig at Mohan Bikram Singh og Nirmal Lama hadde ulike syn på hva som var hovedoppgava og hvem som var hovedfienden i Nepal.

Litt forenkla så Singh India som hovedfienden, som også støtta opp under reaksjonen og kongedømmet i Nepal. Ut fra dette blei det utillatelig å samarbeide med Nepals Kongressparti, som Singh så som Indias viktigste politiske redskap i landet.

Lama derimot, så føydalismen i Nepal som hovedfienden. Kongehuset og det kongelige diktaturet var ei hovedstøtte for den innenlandske føydalismen. Første og viktigste oppgave var å bli kvitt det kongelige diktaturet. I denne kampen var Nepals Kongressparti en mulig alliert.

I 1983 gikk en stor del av partimedlemmene, leda av Mohan Bikram Singh, ut. Noen historikere sier at Nirmal Lama, som nå var partisekretær igjen, kasta ut Singh. Andre sier at Singh ikke ville være med på en partidiskusjon og gikk ut. Blant de som fulgte ham var Prachanda. Splittelsen var bitter, med kraftige gjensidige anklager om å at den andre parten var agenter for monarkiet, India, politiet osv.

Singh stifta et nytt parti: NKP (Masal).

I 1985 blei NKP (Masal) splitta ved at et flertall av partimeldemmene gikk ut og danna enda et parti med et nesten helt likt navn: NKP (Mashal). Prachanda var blant flertallet som gikk inn i det nye partiet. Baburam Bhattarai var i mindretallet som blei igjen i Singhs parti, NKP (Masal].

Partisplittelsene førte til at alle tre partier gikk tilbake. NKP (Chautho Mahadhiveshan) mista rolla som det ledende kommunistpartiet i Nepal.

Den blei nå tatt over av NKP (ML), som hadde gjort det godt i massebevegelsene i 1979 og 1980, og vokste sterkt. Tidligere medlemmer og tilhengere av de tre partiene fra fjerde landsmøte-familien gikk også over til NKP (ML) og bidro til at det blei det største og viktigste kommunistpartiet på 1990-tallet. Samtidig bevega dette partiet seg vekk fra den revolusjonære maoismen til et mer moderat politisk ståsted.

Revolusjonsåret 1990[rediger | rediger kilde]

Seinhøstes 1989 blei NKP (Chautho Mahadhiveshan) med i en front av i alt sju kommunistpartier, som blei kjent som ULF.

Sentrale stiftere av denne fronten var de moderate kommunistpartiene NKP (ML) og NKP (Marksbadi), leda av Sahana Pradhan (hun blei også leder av ULF). De fleste andre partiene var også politisk langt mer moderate enn Nirmal Lamas NKP (CM).

Men Lama var tilhenger av å samarbeide bredt, både med andre kommunistgrupper og med Nepals Kongressparti. Da det store demokratiopprøret (Jana Andolan) brøyt ut våren 1990, blei også ULF og Kongressen svært nære allierte.

Dette samarbeidet fortsatte etter at kong Birendra kapitulerte politisk i april 1990, tillot legalisering av alle politiske partier og lovte flerpartivalg. ULF og Kongresspartiet blei hovedpartnere i regjeringa, og i kommisjonen som laga ei ny grunnlov (sammen med representanter for kongen) høsten 1990.

Nirmal Lama representerte ULF i grunnlovskommisjonen. Han var med på utforme ei grunnlov med viktige demokratiske mangler, som bl.a. fortsatt ga kongen stor makt. Dette viste seg på 2000-tallet å være en grov feil, da kong Gyanendra brukte sine rettigheter ifølge grunnlova til å først utsette og avskaffe valg, og så gjøre statskupp.

NKP (Chautho Mahadhiveshan) går inn i NKP (Ekta Kendra)[rediger | rediger kilde]

De to andre radikale promaoistiske partiene på denne tida, NKP (Masal) (leda av Mohan Bikram Singh og NKP (Mashal) (leda av Prachanda), hadde sammen med mindre grupper sin egen, radikale front, som var kjent som UNPM. Den kritiserte ULF fra venstre og gjennomførte bl.a. mer radikale aksjoner.

Samtidig ønska de ledende partiene i ULF å samarbeide med Nepals Kongressparti i valget. (Dette blei avvist av Kongressen i januar 1991, noe som førte til at ULFs to ledende medlemmer, NKP (ML) og NKP (Marksbadi), straks stifta et nytt, moderat kommunistparti sammen, som blei kjent som UML.)

Men på høsten 1990 sprakk både ULF og UNPN. Prachandas NKP (Mashal) ønska å delta i parlamentsvalget 1991, mens Singh i NKP (Masal) enda en gang var prinsipielt for valgboykott.

I november førte det til at Prachandas NKP (Mashal) og Lamas NKP (Chautho Mahadhiveshan), sammen med mindre grupper, danna et nytt parti: NKP (Ekda Kendra) (parentesen betyr enhetssenteret). Prachanda blei generalsekretær i partiet.

Baburam Bhattarai som var uenig med Singh om valgboikott, slutta seg også til det nye partiet. Han blei leder av NKP (EK)s valgfront, Samyukta Janamorcha Nepal.

På kongressen vedtok det nye partiet at det bygde på marxismen-leninismen-maoismen (ei formulering som NKP (Mashal) hadde vedtatt i 1986) og at det deltok i parlamentsvalg bare for å forberede væpna opprør.

(Ei lita gruppe fortsatte ut over 1990-tallet under navnet NKP(CM), leda av partistifter i det opprinnelige NKP Bahadur Karmacharya. Det fikk ingen innflytelse eller betydning. Når dette partiet forsvant er ikke kjent.)

Arven etter NKP (Chautho Mahadhiveshan)[rediger | rediger kilde]

I mai 2004 sprakk NKP (Ekta Kendra) i to. Grunnen skal ha vært at Prachanda og Baburam Bhattarai mente at det var på tide å forberede væpna opprør på kort sikt, mens Nirmal Lama var mot. Majoriteten av partimedlemmene ser ut til å ha fulgt Prachanda og Bhattarai.

Maoistene regner dette bruddet som stiftelsesdato for sitt nye parti, NKP (Maobadi). Men formelt endra de ikke partinavn før i mars 2005.

I et knapt år fantes det derfor to forskjellige partier med samme navn: NKP (Ekta Kendra). Men fra 1995 blei fløya til Nirmal Lama enearvinger til navnet, fordi maoistene slutta å bruke det.

Noe liknende skjedde med valgfronten Samyukta Janamorcha Nepal. Av dens 9 representanter i parlamentet fulgte 3 lederen, Baburam Bhattarai, mens 6 fulgte Nirmal Limas fløy. Begge fløyer fortsatte å bruke samme navn.

I 1994 bestemte en domstol at Limas fløy hadde rett til å bruke dette navnet i parlamentsvalget samme år. Bhattarais fløy erklærte da at den ikke ville stille til valg (men den fortsatte å bruke navnet fram til om lag år 2000).

Ved parlamentsvalga i 1994 og 1999 var derfor Nirmal Limas fløy aleine om å bruke Samyukta Janamorcha Nepal som valgnavn. (Resultatet blei dårlig. I 1994 fikk fronten ikke valgt inn noen, i 1999 en.) Etter år 2000 var partiet aleine om å bruke dette frontnavnet, også utafor parlamentet.

Etter Nirmal Lamas død i 2000, slo NKP (Ekta Kendra) i juli 2002 seg sammen med NKP (Masal) til et nytt parti NKP (Ekda Kendra Masal). Lamas gamle fiende, Mohan Bikram Singh, blei generalsekretær. Valgfronten Samyukta Janamorcha Nepal gikk også opp i en ny valgfront: Janamorcha Nepal.

NKP (Chautho Mahadhiveshan) blei dermed grunnlaget for det ene av de to store kommunistpartiene i Nepal, det illegale, revolusjonære NKP (Maobadi). (Det er i 2006 vanskelig å si om maoistpartiet eller det legale, moderate UML er det største kommunistpartiet i landet.)

Det blei også opphavet for det nest største legale kommunistpartiet, NKP (Ekda Kendra Masal), som samler opp resten av fjerde landsmøte-familien.

De gamle partikammeratene – og fiendene – samarbeider i 2006 i en felles front av på den ene sida maoistpartiet, og på den andre sida Sjupartialliansen for demokrati i Nepal, der NKP (Ekda Kendra Masal) er medlem gjennom valgfronten Janamorcha Nepal.

Se også[rediger | rediger kilde]