Nepal Kamyunishta Parti (Manmohan)
.svg)
Nepal Kamyunishta Parti (Manmohan) (NKP (Manmohan), engelsk Communist Party of Nepal (Manmohan), Nepals Kommunistiske Parti (Manmohan)) var et lite kommunistparti i Nepal som eksisterte fra 1979 til 1987.
Partiet hadde navnet sitt etter partilederen Man Mohan Adhikari. NKP (Adhikari) blei også brukt. I de 3 første åra partiet fantes, skal det offisielt ha brukt navnet CPN (Unity Conference).
Forhistorie[rediger | rediger kilde]
Man Mohan Ahdikari var en berømt kommunistleder. Han hadde vært med i kommunistpartiet i India på 1940-tallet, og var fra 1951 til 1956 den andre generalsekretæren i det opprinnelige Nepal Kamyunishta Parti (NKP).
Etter at kong Mahendra gjorde statskupp og forbøy alle partier i 1960, satt Ahdikari i fengsel til 1969. I mellomtida gikk det gamle NKP i oppløsning.
Da han kom ut, hadde Ahdikari i praksis sin egen kommunistgruppe. Men det ser ikke ut til at den konstituerte seg formelt som et eget parti før 10 år seinere.
I 1971 gikk Ahdikari inn i et samarbeid med andre ledere fra det gamle NKP med Mohan Bikram Singh i spissen. Deres mål var å samle forskjellige grupper for å gjenreise partiet. Men da Pushpa Lal Shresta, som leda det største og viktigste kommunistpartiet på denne tida, ikke ville være med, gikk dette samarbeidet i oppløsning. Ahdikari fortsatte å lede sin egen uformelle gruppe utover 1970-tallet.
NKP (Manmohan)[rediger | rediger kilde]
I denne perioden blei det etterhvert stifta et meget stort antall organisasjoner som kalte seg NKP.
De fleste av dem var revolusjonære og bygde på Mao Zedongs tenkning. De viktigste på 1970-tallet var Mohan Bikram Singhs NKP (Chautho Mahadhiveshan) (stifta 1974), og NKP(ML) (stifta 1979), som var inspirert av indiske naxalitter.
NKP (Manmohan) hørte til ei større gruppe små partier som stort sett bare fungerte i kraft av at partilederen var en kjent personlighet, og ofte hadde liten eller ingen organisasjon utafor Kathmandu.
Politisk hadde Adhikari også hørt til den prokinesiske flertallsfløya i det gamle NKP. Samtidig var han i innenrikspolitikken ganske moderat, og hadde stått i motsetning til mer radikale ledere som Pushpa Lal og Bikram Singh.
Nå orienterte han seg i retning av Communist Party of India (Marxist), vanlig kjent som CPM. CPM, det største kommunistpartiet i India, var et prokinesisk parti som tok en mellomposisjon mellom Kina og Sovjet og førte en moderat, parlamentarisk innenrikspolitikk.
Denne politikken førte ham nærmere NKP (Pushpa Lal), leda av Pushpa Lal Shrestas enke, Sahana Pradhan. Dette partiet hadde også fra starten vært revolusjonært og maoistisk. Men sjøl om det var sterkere enn Ahdikaris parti, var det nå sterkt redusert av mange splittelser, og orienterte seg også mot det moderate CPM. Det styrka også alliansen at Ahdikari var gift med Pradans søster.
Inn i NKP (Marksbadi) i 1987[rediger | rediger kilde]
I 1987 blei NKP (Pushpa Lal) og NKP (Manmohan) slått sammen til et nytt parti under Sahana Pradhans ledelse: NKP(Marksbadi). Navnet signaliserte orienteringa i retning CPMs sentristiske og moderate politikk.
Å gå inn i NKP (Marksbadi) skulle vise seg å bli den viktigste politiske handlinga NKP (Manmohan) noen gang gjorde. Det skapte et politisk comeback for Ahdikari etter mange års ørkenvandring.
Etter sammenslutninga sto NKP(Marksbadi) fram som Nepals nest sterkeste moderate kommunistparti, ved sida av det sterkere NKP(ML), som også hadde forlatt sitt tidligere revolusjonære grunnlag.
Samtidig supplerte de to partiene hverandre. NKP(ML) var landets største kommunistparti med den sterkeste nasjonale organisasjonen. Men partiet var bygd opp i illegalitet av ungdom, og mangla kjente ledere. Pradhans og Ahdikaris NKP(M) hadde en mindre og svakere organisasjon. Men kombinasjonen av Pradhan og Ahdikari betydde at partiet hadde kjente navn med stor prestisje, som NKP(ML) mangla.
Dette førte til at i ULF, fronten av moderate kommunistpartier som NKP(ML) tok initiativet til foran demokratirevolusjonen Jana Andolan 1990, blei Pradhan lederen.
I januar 1991 danna NKP(ML) og NKP (M) det store moderate partiet som blei kjent som UML for å stille til valg. Her fikk NKP (M) 50% av ledelsen, og Pradhan blei igjen sjef. Dette var en langt sterkere posisjon enn NKP (M)s beskjedne styrke skulle tilsi.
Og etter UMLs valgseier i det andre parlamentsvalget i 1994, der UML blei største parti, blei Man Mohan Ahdikari Nepals til nå eneste kommunistiske statsminister.