Amik Sherchan
| Amik Sherchan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1949 Okharbot | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
.svg)
Amik Sherchan (også transkribert Serchan) er en kommunistleder i Nepal.
Fra juni 2006 til ut mars 2007 satt han som blei han visestatsminister og helseminister i regjeringa til Sjupartialliansen for demokrati i Nepal.
Han er leder for det kommunistiske valgpartiet Janamorcha Nepal. Fra JMN oppsto i 2002 hadde JMN ei parlamentsgruppe på 6, valgt på to ulike lister i 1999. I 2006 har splittelser delt denne parlamentsgruppa i 3 deler. Av dem er bare Serchans del nå med i Sjupartialliansen og Nepals Regjering.
Sherchan reknes for å være den av Sjupartialliansens partiledere som står nærmest maoistene i NKP(Maobadi).
Politisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Amik Sherchan er en erfaren kommunistveteran. Han var medlem i NKP (Chautho Mahadhiveshan) (parentesen betyr fjerde landsmøte) fra 1970-tallet.
Han skal ha ødelagte nyrer etter å ha fått juling av politiet i en demonstrasjon.
Fra 1990 til mai 1994 var han med i det forente maoistpartiet NKP (Ekda Kendra) (parentesen betyr enhetssenteret) som var leda av Prachanda, og dette partiets valgparti Samyukta Janamorcha Nepal (SJM), leda av Baburam Bhattarai.
I NKP (Ekda Kendra)[rediger | rediger kilde]
Da NKP(EK) sprakk i 1994, fulgte han mindretallet i partiet, leda av Nirmal Lama.
Flertallet i partiet fulgte Prachanda og B. Bhattarai. Begge parter brukte i starten samme partinavn, men Prachanda/Bhattarais flertall skifta i mars 1995 navn til NKP (Maobadi).
Valgfronten SJM sprakk også i to. (Begge fløyer av SJM beholdt samme navn, til B. Bhattarais SJM la seg ned i 2000.) Bare Lamas fløy fortsatte å stille til valg, mens B. Bhattarais SJM boikotta alle valg fra og med 1994.)
Lamas fløy av SJM vant et flertall av representantene valgt i 1991, men fikk ingen valgt inn i valget i 1994. Ved parlamentsvalget i 1999 fikk Lamas SJM inn en representant.
På begynnelsen av 2000-tallet sto NKP (Ekda Kendra) fram som det partiet som sto nærmest NKP (Maobadi) i nepalsk politikk. Sjøl om partiet deltok i parlamentet gjennom SJM, gikk det konsekvent mot alle vedtak som tok sikte på å undertrykke maoistenes tilhengere. Politisk delte NKP(EK) også mange av maoistenes analyser. Partiet erklærte seg som tilhenger av Mao Zedongs Tenkning og væpna revolusjon, men mente at NKP(Maobadi) hadde valgt feil tidspunkt og form for sitt opprør. Etter at Nirmal Lama døde i 2000 kunne det se ut som om uenighetene mellom de to partiene blei mindre.
Fra 2001 forsøkte NKP(Maobadi) å få til en enhetsfront med de andre kommunistpartiene mot kong Gyanendra. Av alle de andre partiene virka det bare som om NKP(EK) virkelig overveide dette. NKP(Maobadi) roste også NKP(EK) som «et virkelig marxist-leninistisk parti», i motsetning til de andre kommunistpartiene, som blei fordømt som revisjonister og opportunister. Det blei spekulert på om de to partiene kanskje kunne slå seg sammen.
I NKP(Ekda Kendra Masal)[rediger | rediger kilde]
Men i 2002 gikk NKP(EK) isteden sammen med NKP (Masal), leda av partiveteranen som var en bitter fiende av maoistene, Mohan Bikram Singh. I det nye sammenslåtte partiet NKP (Ekda Kendra Masal) blei Singh den reelle politiske lederen.
De to partienes valgfronter, SJM med 1 reprepresentant valgt i 1999 og NKP(Masal)s Rashtriya Jana Morcha, som fikk 5, slo seg også sammen til Janamorcha Nepal (JMN), som da hadde tilsammen 6 representanter.
Etter kong Gyanendras 2. statskupp 1. februar 2005 gikk JMN inn i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal. Amik Sherchan, som var leder av JMN, blei valgpartiets representant i alliansen.
Fraksjonskamper om maoistene 2005 - 2006[rediger | rediger kilde]
Åpne motsetninger mellom Sherchans og Singhs fløyer begynte å vise seg da Sjupartialliansen gikk i forhandlinger med NKP (Maobadi) høsten 2005. Etter seieren i det 19 dager lange demokratiopprøret Jana Andolan 2006 utvikla de seg raskt i retning splittelse.
Hverken NKP (EK), NKP (Masal), det sammenslåtte partiet eller partienes parlamentariske fronter, hadde noen gang vært i regjering. Nå danna Sjupartialliansen regjering, og flertallet i Sherchans ledelse i JMN sa ja til å delta.
Singhs fløy fortdømte det, og fordømte Sherchan som alt for vennlig innstilt til NKP(Maobadi].
Innafor Sjupartialliansen var nå de fløyene som var mest positive og mest negative til samarbeid med maoistene Serchans og Singhs fløyer innafor JML og NKP (Ekta Kendra Masal). Serchan var den som mest åpent støtta NKP (Maobadi)s standpunkter i viktige konfliktspørsmål. Singh derimot, ville at alliansen skulle stille krav til NKP (Maobadi) som ville få forhandlingene til å bryte sammen.
Mohan Bikram Singhs fløy bryter[rediger | rediger kilde]
26. og 27. mai organiserte Singh-fløya sitt eget valg på ledelse av JMN. (I pressa kalt JMN (KC) for å skille den fra JMN (Sherchan). Sherchans fløy beholdt flertallet i organisasjonen. Av 23 representanter fra hver side som hadde stifta JMN i 2002, støtta bare 13 Singhs fløy. Parlamentsgruppa delte seg med 3 på hver side.
Det var nå åpenbart at også partiet NKP(EKM) var splitta. Men styrkeforholdene mellom de to fløyene i NKP(EKM) var ikke kjent.
De andre partiene i Sjupartialliansen støtta Sherchans fløy. Alliansen ønska et fungerende samarbeid med NKP(Maobadi), noe Singhs fløy gikk mot. Singhs JMN brøyt ikke formelt med Sjupartialliansen, men dens leder blei ikke innkalt møter sammen med de andre partiene. I praksis blei Singhs JMN kasta ut av alliansen.
Visestatsminister fra juni 2006[rediger | rediger kilde]
Etter bruddet gikk Sherchan den 10. juni inn i den viktige stillinga som visestatsminister i Sjupartialliansens regjering. I tillegg blei han helseminister.
Han var blant regjeringas mest utadvendte og markerte medlemmer, som tok mange initiativer og ofte var intervjua i pressa.
Høsten 2006 var det et nytt brudd i Sherchans fløy av JMN. Sprengninga førte til opprettelsen av enda en konkurrerende JMN-organisasjon som blei kalt JMN (Ale). Den tok med to av parlamentarikerne til JMN(Sherchan), og etterlot ham med en eneste representant. Fra 1999-parlamentet blei gjeninnsatt i slutten av april, hadde partiet hans mista 5 av 6 plasser.
19. november 2006 kom det melding om at Sherchans fløy av JMN hadde hatt kongress, og gjenvalgt ham som leder.
Overgangsparlament og overgangsregjering[rediger | rediger kilde]
I Nepals overgangsparlament 2007, som blei konstituert 15. januar, fikk JMN(Sherchan) 3 nye representanter. Med 4 i alt var gruppa hans størst av de små venstrepartiene igjen, med samme antall som NMKP, og en mer enn Mohan Bikram Singh.
Forhandlingene foran opprettelsen av Nepals overgangsregjering 2007 blei som vanlig ført på kammerset mellom statsminister Koirala og maoistenes sjef Prachanda. Mindre alliansepartnerne blei satt på gangen, og fikk ikke vite resultatet før alt var avgjort.
Før konstitueringa 1. april blei det klart at JMN ikke lengre fikk visestatsministeren (partiet var jo også kraftig redusert etter splittelsene i 2006). Det fikk tilbud om å beholde helseministeriet.
Sherchan protesterte mot at JMN ikke hadde fått være med på å diskutere sin plass i regjeringa. Han nekta å nominere noen representant, så regjeringa blei konstituert uten noen minister fra JMN. I april 2007 nominerte så JMN ikke en, men to ministre: Leder av parlamentsgruppa Giriraj Mani Pokhrel, og lederen av partiets kvinneforbund, Shashi Shrestha. 29. april blei Pokhrel innsatt som helseminister.
I april 2007 registrerte Sherchan partinavnet Janamorcha Nepal foran valget på grunnlovsgivende forsamling. Det tvang de to andre JMN-organisasjonene til å finne andre navn å stille til valg under. (JMN (KC) skifta navn til Rashtriya Jana Morcha og JMN(Ale) gikk sammen med flere små kommunistpartier inn i det nystifta NKP (Sanyukta).) Dermed blei han aleine om navnet JMN i parlamentet og valget.