Madhav Kumar Nepal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Madhav Kumar Nepal
Artikkelen inngår i serien om
Kommunismen i Nepal
Np-mao.gif

Madhav Kumar Nepal (Nepali: माधव कुमार नेपाल) (født 1953 i Tarai-distriktet Rautahat i Sentralregionen) er Nepals statsminister siden 2009. Han er leder av landet Nepals store, moderate kommunistparti NKP (Ekikrit Marksbadi ra Leninbadi), vanligvis kalt UML.

Nepal skal ha blitt med i Pushpa Lal Shrestas fløy i Nepals Kommunistiske Parti alt i 1966.

Han brøyt seinere ut og danna sin egen gruppe, som på 1970-tallet slutta seg til ANCRCC (ML) – ei sammenslutning av mindre kommunistgrupper som forberedte dannelsen av et nytt, revolusjonært pro-kinesisk kommunistparti.

Han var med i NKP (ML), som blei 1980-tallets største og viktigste kommunistparti, fra starten i 1978.

I overgangsregjeringa etter Jana Andolan 1990 var han justisminister. Han deltok også i komiteen som utarbeida forslaget til den nye grunnlova av 1990.

NKP (ML) gikk i spissen for å opprette UML i 1991.

Nepal ble generalsekretær (leder) i UML etter at Madan Kumar Bhandari i 1993 døde i ei overraskende bilulykke.

Etter UMLs store valgseier i 1994, da partiet blei størst i parlamentet, ble Nepal visestatsminister da Man Mohan Adhikari danna regjering. Denne første (og hittil eneste) reine UML-regjeringa satt fra 1994 til 1995.

I 1998 var politisk og personlig opposisjon til Nepal en viktig grunn til at halve parlamentsgruppa i UML sprakk ut. Utbryterne laga et nytt parti som brukte det gamle navnet NKP (ML), men som for å unngå forvekslinger nå ofte kalles NKP (ML) (1998).

Blant utbryterne var både folk som kritiserte Nepal fra venstre, som det opprinnelige NKP(ML)s første generalsekretær C.P. Mainali, og personlige rivaler som politisk var nokså enige med ham, som Bamdev Gautam.

De fleste i det nye NKP(ML) gikk tilbake til UML i januar 2002. Men før det hadde splittelsen kosta UML valgseieren i 1999. NKP (ML) (1998) fikk 6,4 % og ingen representanter, men sørga for at UML bare fikk 30,7 % og 71 mandater, og igjen blei mindre enn den største konkurrenten Nepals Kongressparti. (Med stemmene til NKP(ML) ville UML fått 104 mandater og rent flertall.)

Politisk stod Nepal fram som en moderat sosialdemokratisk (noen vil si høyreorientert), forsiktig monarkistisk politiker.

I Nepals lederperiode har UML ikke gjort stort for å oppfylle forventningene fra nasjonale minoriteter og lavkaster etter den demokratiske revolusjonen i 1990. Representasjonen av kasteløse (dalits) i parlamentet gikk tilbake til 1 i 1999, og sank i forhold til de siste parlamentene under det monarkistiske diktaturet på 1980-tallet.

UML under Nepal har også flere ganger stemt for unntakslover og andre lover som innskrenker de demokratiske rettighetene (ikke minst for en mengde aktivister i selve UML), mens de mindre parlamentariske kommunistpartiene har stemt konsekvent mot.

Nepal har i perioder, særlig når UML var i regjering, gått svært langt i politisk støtte til regjeringssida i borgerkrigen.

Han vakte internasjonal oppsikt da han i for noen år sida kritiserte Amnesty International, fordi organisasjonen anklaga hæren i Nepal for alvorlige menneskerettighetsbrudd. I følge Nepal gjorde hæren ikke noe gærent, påstander om det var fabrikkert i utlandet. På denne tida sa menneskerettsorganisasjoner at staten Nepal hadde verdensrekord i forsvinninger (politiske motstandere som forsvinner uten spor, og er drept i hemmelighet eller holdes hemmelig fengsla).

Nepal har heller ikke vært konsekvent i sin motstand mot kongens stadig mer autoritære politikk for å sette parlamentarismen ut av spill, og sette inn «sine» monarkistiske regjeringer istedet.

I mai 2003 laga de 5 partiene UML, Nepals Kongressparti, Nepal Mazdoor Kizan Party, Janamorcha Nepal og Nepal Sadbhavana Party, et forslag til kong Gyanendra om å utpeke ei regjering med støtte av et parlamentarisk flertall. I følge forslaget skulle Nepal ta over som statsminister i ei koalisjonsregjering av disse partiene. Kongen avslo, formelt med det argumentet at Nepali Congress (Democratic) og de to fløyene av det monarkistiske RPP var mot.

I 2004 brøyt UML under Nepals ledelse ut av dette samarbeidet for å gå inn i ei regjering dominert nettopp av de mest promonarkistiske partiene som hadde avvist Nepal som statsminister.

I 20032004 fikk Nepal stadig sterkere motstand, særlig blant UMLs yngre medlemmer og i partiets studentforbund. I lihet med den yngre generasjonen i de fleste andre partiene er også ungdommen og studentene i UML kraftig mot kongedømmet, mens Nepal opp til nylig har forsvart et konstitusjonelt monarki. Ungdom i UML gikk i spissen for store demonstrasjoner som krevde forhandlinger og fred med maoistopprørerne i NKP (Maobadi).

Etter at kong Gyanendra gjorde statskupp 1. februar 2005 var UML med på å stifte Sjupartialliansen for demokrati i Nepal, som i praksis er leda av UML og Nepals Kongressparti.

I løpet av året kom Sjupartialliansen fram til en allianse med NKP(Maobadi) mot kongen, forhandla fram av UML og Kongressen.

Dermed hadde Madhav Kumar Nepal svingt over til å gå aktivt inn for en politikk han i mange år avviste prinsipielt: Samarbeid med maoistene.

Etter seieren i det store demokratiopprøret Jana Andolan 2006, ble Nepals ledende rival i UML, K.P. Sharma Oli, visestatsminister. Den tidligere utbryteren Bamdev Gautam spilte også ei viktig rolle. Dette kunne tyde på at Nepals kontroll over partiet var mindre total enn før.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Han ble statsminister i Nepal den 25. mai 2009 etter hans forgjenger Prachanda gikk av etter en konflikt med presidenten.


Forgjenger:
 Prachanda 
Nepals statsminister
(2009–)
Etterfølger:
 - 

Se også[rediger | rediger kilde]