Trafikkmaskin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sinsenkrysset, en tidlig trafikkmaskin i Norge. Bilde fra 1965.
Foto: Ukjent / Oslo byarkiv
Sinsenkrysset. Oversiktsbilde (2011). Bilene passerer i tre plan: Ett for Trondheimsveien, ett for Ring 3, og ett (rundkjøring) for biler som skal skifte fra en vei til en annen. Krysset er dimensjonert for lavere hastigheter enn de egentlige motorveikryssene, og omfanget er derfor vesentlig mindre.
En vanlig type trafikkmaskin kalt kløverbladskryss der to motorveier krysser hverandre i forskjellige plan. De ulike veiene gjør at biler kan skifte fra en vei til en annen uten å måtte stoppe for annen trafikk. Slike kryss dimensjoneres gjerne for høy hastighet, og derfor krever de svært mye plass.
Motorveikryss i fem plan – Dallas, Texas, USA. 32°55′27″N 96°45′49″V
Gravelly Hill-krysset i Birmingham, England – det originale spaghettikryss (Spaghetti Junction).

Trafikkmaskin, også kalt spaghettikryss eller veispaghetti, er et nettverk av hoved- og tilførselsveier som er koplet sammen, gjerne i flere plan, da kalt planskilt kryss. Utformingen på kryssene kan variere fra store rundkjøringer med flere filer til svært komplekse og omfattene spaghettikryss. Navnet kan også sees brukt på større lysregulerte veikryss i ett plan med flere enn fire parallelle kjørebaner i hver retning som løper sammen for å splittes senere.

Betegnelsen motorveikryss er egentlig reservert til kryss der to eller flere motorveistrekninger møtes, men i dagligtale brukes det ofte også på kryss der en ordinær veg møter en motorvei.

Krav om stor bilkapasitet og høy hastighet gjør at trafikkmaskiner, og særlig kryss med to eller flere motorveier, kan ta svært stor plass. I byer er gjerne hastighetene lavere, men samtidig er plassen ofte begrenset og bebyggelsen konsentrert, så lysregulering eller moderat dimensjonerte rundkjøringer er ofte den eneste løsningen som ikke medfører riving av bygninger. Noen steder har en likevel foretatt gategjennombrudd, men i siviliserte land er slike metoder mindre vanlig i dag. Trafikkmaskinene blir oftere lagt til områder utenfor bysentrene der en slipper slike drastiske tiltak, med tilsvarende lengre kjørestrekninger for dem som vil kjøre bil til sentrum. I Oslo finnes således en rekke trafikkmaskiner langs Ring 3.

De senere år er der forsøkt innlagt også støybegrensende og estetiske elementer i byggingen av trafikkmaskiner.

Bispelokket var møteplass for opptil 140 000 biler pr. døgn og er en av få norske trafikkmaskiner som er revet.

Utforming og dimensjoner[rediger | rediger kilde]

Trafikkmaskiner, og særlig fullt utbygde motorveikryss, får ofte meget store dimensjoner. I USA regner en med at et typisk motorveikryss beslaglegger 120–400 daa [1] Hvis et foreslått kryss ved Heimdal utenfor Trondheim skulle plasseres i Midtbyen, ville det dekke mesteparten av arealet fra Ravnkloa til Domkirken[2].

Trafikkmaskinenes store dimensjoner har flere årsaker:

  • De anlegges oftest i storbyområder (riktignok sjelden i selve bysentrene, og det nettopp fordi de krever så mye plass) og må derfor kunne avvikle mye trafikk.
  • Personbiler har liten transportkapasitet i forhold til plassen de tar, desto mer fordi utnyttelsesgraden gjerne er lav – ca. 1,3 personer pr. bil i og ved Oslo i rushtidene.
  • Plassbehovet øker voldsomt med hastigheten. Hvis dimensjonerende hastighet i f.eks. et kløverbladkryss eller en rundkjøring dobles, må radien i innersvingen firedobles hvis sikkerhet og komfort skal opprettholdes. For rundkjøringer anbefaler Statens vegvesen at kjørekurvens radius økes fra 20 til 80 m hvis farten økes fra 30 til 60 km/t[3]. Dermed økes arealet innenfor innersvingen eller rundkjøringen 16 ganger. (Av sikkerhetshensyn bygges ikke rundkjøringer for høye hastigheter.)

Økende hastigheter skaper også et voksende behov for å bygge trafikkmaskiner i flere plan. Et stort, komplisert motorveikryss i opptil fem plan blir derfor også en høy konstruksjon. Skal det brukes av alle slags motorkjøretøy, må hvert plan ta høyde for lastebiler, trailere og busser på nærmere 5 m – i tillegg til høyden på selve veien. [3]. Dermed økes arealet innenfor innersvingen eller rundkjøringen 16 ganger. (Av sikkerhetshensyn bygges ikke rundkjøringer for høye hastigheter.)

Trafikkmaskiner i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge har etter hvert fått mange trafikkmaskiner, men få virkelig store i internasjonal målestokk. Dette har flere årsaker:

  • Fartsgrensene er gjennomgående lavere i forhold til en del andre land.
  • Kravene til kvalitet på veibygging er (i hvert fall har vært) lavere enn i mange andre land.
  • Norge har ingen store byområder i internasjonal målestokk.

Det finnes i dag bare to kryss der to motorveger møtes (tekst fra 2012)[trenger referanse]:

  • Skogskrysset (kryss 42) i Oslo der riksvei 159 går ut fra E6
  • Grønvoldkrysset (kryss 50) i Ullensaker der E16 går ut fra E6.

Begge er relativt enkle, utformet som 1/4 malteserkryss. Etter hvert som flere motorvegstrekninger bygges ut, kan det komme flere slike store kryss. For eksempel er det planlagt et 1/2 turbinkryss i det fremtidige Hesthaug- eller Stamskarkrysset der E16 og E39 møtes i Åsane i Bergen.

Samtidig finnes enkelte mer komplekse kryss i tre plan på hovedveger som ikke er klassifisert om motorveger:

  • Sinsenkrysset i Oslo, Norges kanskje mest kjente veikryss: Riksvei 4 og Ring 3 krysser hverandre, utformet som et dobbelt ruterkryss med rundkjøring.
  • Lysakerkrysset i Bærum der E18 og Ring 3 krysser hverandre, utformet som et kombinert trompetkryss og 1/4 malteserkryss.
  • Nygårdstangenkrysset i Bergen der E16 og E39 og riksvei 555 møtes, utformet som et dobbelt trompetkryss.

Trafikkmaskiner i Norden[rediger | rediger kilde]

I Sverige er det 7 trafikkmaskiner der to motorveier krysser hverandre. De er Petersborg (E6/E20/E22) og Fredriksberg (E6/E20/E22/E65) i Malmö, Sunnanå (E6/E20/E22/Rv11) og Kronetorp (E6/E20/E22) i Burlöv, Helsingborg Södra (E4/E6/E20/Lv109) og Kropp (E4/E6/E20) i Helsingborg, og Gävle Västra (E4/E16) i Gävle.

I Danmark er det 7 slike trafikkmaskiner, Aarhus Vest (E20/15), Odense (E20/9/O3), Herning (15/18), Brøndby (E47/21), Gladsaxe (E47/16), Ballerup (O4/17) og Kgs. Lyngby (E47/19/201)

På Island er det en trafikkmaskin i Reykjavik.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

I norsk ble trafikkmaskin opprinnelig brukt om passasjerfly, trafikkfly (vel av trafikkflymaskin), f.eks. «De tre veldige motorer på den store trafikkmaskin bråker og durer» fra 1932[4]. Trafikkmaskin om stort, komplisert veikryss ser ut til å stamme fra slutten av 1950-årene, f.eks. «Byplanrådet vedtok i går en såkalt "trafikkmaskin" til formidling av den store og innviklede trafikk som efterhvert vil bli konsentrert innerst i Frognerkilen»[5].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roadside Naturalization and Texas Highway 190: A Comparison Between Best Practices and Plant Selection Arkivert 17. november 2015 hos Wayback Machine. på GoogleBooks
  2. ^ Blakstad 1977, figur 7.22
  3. ^ a b Statens vegvesen: Veg- og gateutforming. Normaler. Håndbok 017, s. 131
  4. ^ Aftenposten 22. juli 1932 om en av Hitlers valgkampturneer
  5. ^ Aftenposten 23. april 1958

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Finn Blakstad (red.) 1977: Trafikk-teknikk. Institutt for samferdselsteknikk. NTH, Trondheim. ISBN 82-519-0247-9.
  • Statens vegvesen: Veg- og gateutforming. Normaler. Håndbok 017.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trafikkmaskin&oldid=23699385»