Sion

For flere betydninger av Sion, se Sion (andre betydninger).

Sion
Sion, Ephraim Moses Lilien (1903)
Sion 31°46′00″N 35°14′00″Ø

Sion (hebraisk: צִיּוֹן, Tziyyon, «høyde») er et stedsnavn ofte benyttet som et synonym for Jerusalem og områdene rundt. Opprinnelig var det et arkaisk ord som opprinnelig betegner et fjell i nærheten av Jerusalem (Sionfjellet), hvor det var en byborg ved det samme navn, som etter legenden tilhørte jebusitter, en kanaanittisk stamme før Josvas erobring, og siden av kong David.

Ordet er først funnet i Andre Samuelsbok i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente), som kan dateres til rundt 630–540 f.Kr. i henhold til moderne forskning. Det hadde opprinnelig referanse til en særskilt høyde i Jerusalem, Sionfjellet, lokalisert sør for Tempelhøyden. Denne høyden er en av mange høyder som utgjør Jerusalem. I århundrenes løp, så nylig som osmansk tid, har Jerusalems bymurer blitt oppbygd og ombygd mange ganger på steder at den særskilte høyden kjent som Sionfjellet ikke lenger er innenfor bymurene, men er nå akkurat utenfor den delen av Gamlebyens mur som utgjør den sørlige grensen av det jødiske kvarteret av Gamlebyen. Det meste av den opprinnelige byen til David («Davidbyen») er i seg selv også lokalisert utenfor den nåværende bymuren.

Etter byggingen av tempelet i Jerusalem vandret navnet Sion fra byborgen til tempelhøyden, og betegnet dermed byen Jerusalem som byen med tempelet. Først i mellomtestamentlig tid (ca. 200-300-tallet e.Kr.) vandret navnet til den sørvestlige toppen i Jerusalem, hvor etter tradisjonen Davids grav og nattverdssalen er å finne.

I dag brukes begrepet Sion metaforisk for å symbolisere Jerusalem. Byen som Jahve skal gjøre til en jublende by hvor hans utvalgte folk skal være lykkelig («Jeg skaper Jerusalem om til fryd og folket der til glede»), og hvor han selv skal ta bolig blant sitt folk.

Sion som begrepet er også knyttet til den politiske og nasjonalistiske strømningen som kalles for sionisme.