Sion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For flere betydninger av Sion, se Sion (andre betydninger).

Sion, eller Zion (heb. Tziyyon, צִיּוֹן «høyde», tib.heb. Tsiyyôn; arab. صهيون Ṣuhyūn), er et arkaisk ord som opprinnelig betegner et fjell i nærheten av Jerusalem (Sionfjellet), hvor det var en jebusittisk byborg ved det samme navnet som ble erobret av Kong David (jf. 2 Samuelsbok 5,7).

Den ble etter Kong Davids erobring kalt for «Davidsbyen» (jf. 2 Sam 5,9). Etter byggingen av tempelet i Jerusalem vandret navnet Sion fra byborgen til tempelhøyden, og betegnet dermed byen Jerusalem som byen med tempelet. Først i mellomtestamentlig tid (ca. 200/300-tallet e.Kr.) vandret navnet til den sørvestlige toppen i Jerusalem, hvor etter tradisjonen Davids grav og nattverdssalen er å finne.

I dag brukes begrepet Sion metaforisk for å symbolisere Jerusalem. Byen som Jahve skal gjøre til en jublende by hvor hans utvalgte folk skal være lykkelig (Jes 65,17ff), og hvor han selv skal ta bolig blant sitt folk (Esek. 37,27; Åp. 21).

Begrepet er også knyttet til den politiske og nasjonalistiske strømningen som kalles for sionisme.